Romania ligger på vestsiden av Svartehavet og grenser mot Moldova i nordøst, Ukraina i øst, Ungarn i vest, Serbia i sørvest og Bulgaria i sør. Romania utgjør dermed EUs nordøstlige grense. I EU-kontekst er Romania relativt stort i areal (8. størst).

Landet er delt inn i 41 fylker foruten hovedstadsområdet. Bucuresti er hovedstad og har drøyt 2,1 millioner innbyggere.

Romania er en republikk med en president som velges ved direkte valg hvert femte år. Grunnloven fra 1991 ble revidert i 2003. Den lovgivende og bevilgende makten ligger hos parlamentet som har to kammer: Senatet og Deputertkammeret. Valgperioden er på fire år. Regjeringen, ledet av statsministeren, utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet, men også presidenten har noen utøvende funksjoner.

I 2024 annullerte høyesterett presidentvalget, der den prorussiske presidentkandidaten Calin Georgescu fikk en knepen seier i den første valgrunden. Kandidaten var ukjent kort tid før valget, da han dukket opp i det som har blitt omtalt som en målrettet kampanje på TikTok. EU startet en granskning, og valgdirektoratet i Romania utestengte Georgescu fra nyvalget.

Den EU-vennlige Bucuresti-ordføreren Nicusor Dan vant nyvalget i 2025 med 53,9 prosent mot ytre-høyre-motstanderen George Simion. Før valget hadde det igjen vært snakk om russisk valginnflytelse. Den nye presidenten utnevnte den proeuropeiske Ilie Bolojan til statsminister.

Ceausescus kommunistregime falt i 1989, og det følgende tiåret var for Romanias del preget av økonomisk nedgang og ustabilitet. Gammeldags industri og mangel på strukturelle reformer hemmet i stor grad omstillingen fra en svært statsstyrt økonomi.

Trenden snudde fra 2000, og den økonomiske veksten tok seg kraftig opp. Myndighetene gjennomførte omfattende reformer i næringslivet for å forberede medlemskapet i EU, og de fleste store selskapene i landet ble privatisert. På 2000-tallet opplevde derfor Romania en periode med lav arbeidsledighet og høy økonomisk vekst, drevet av sterk innenlands etterspørsel.

Romania er blant de fattigste medlemslandene i EU. I de senere årene har økonomisk vekst bidratt til dannelsen av en større middelklasse og ført til en reduksjon av den relativt omfattende fattigdommen i landet. De økonomiske og sosiale problemene er imidlertid på ingen måte løst.

Landets valuta er rumenske leu. Per august 2025 var 100 RON lik 234,72 NOK. Romania ønsker å innføre euro, men dette har flere ganger blitt utsatt fordi landet ikke tilfredsstiller de nødvendige kriteriene. Målet for innføring av euro var opprinnelig satt til 2019, så satt til 2024. I 2025 er Romania fortsatt ikke del av eurosonen.

Bruttonasjonalprodukt (BNP) var på 353 800 milliarder euro i 2024, omtrent på størrelse med Tsjekkia og Danmark. Tar man hensyn til antall innbyggere, tilsvarer landets BNP kun 43 prosent av gjennomsnittet i EU27. Kun Bulgaria har lavere BNP fordelt på antallet innbyggere. Et lavt innenlands prisnivå bidrar likevel til å oppveie en del av forspranget til andre EU-land. Ved å se på kjøpekraftjustert BNP øker det til 78 prosent av EU27-snittet.

Fra 2008 til 2019 var gjennomsnittlig årlig realvekst i BNP 4,55 prosent. Kun Malta og Irland hadde høyere gjennomsnittlig vekst i denne perioden. Veksten målt i BNP per innbygger var også høyere enn EU-snittet i denne perioden, omtrent på linje med de baltiske landene.

Finanskrisa rammet Romania hardt, og landet ble i mars 2009 det tredje landet til å motta kriselån fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Etter makroøkonomiske reformer hadde Romania rundt 2 prosent vekst i 2011 og 2012, og helt opp mot 7,3 prosent i 2017, etterfulgt av to år med over 4 prosents vekst. Veksten i senere år har i stor grad vært drevet av innenlandsk etterspørsel, støttet av kutt i indirekte skatter og lønnsøkninger.

I pandemiåret 2020 sank det private forbruket med anslagsvis −8,8 prosent, noe oppveiet av et høyt offentlig forbruk. Nedgang i eksport (−13,1 prosent) var blant faktorene som bidro til at det i 2020 ble en nedgang i BNP for første gang siden finanskrisa, med anslåtte −5,2 prosent. I 2021 var det en vekst i BNP på 5,5 prosent.

I sin 2024-vurdering fastslår EU-kommisjonen at Romanias realvekst i BNP falt til 2,1 prosent i 2023, etter sterk vekst på 4,1 prosent i 2022. Kommisjonen peker på at stramme finansielle forhold, relativt langsomt avtagende inflasjon og svak vekst i privat kreditt bidro til å hemme veksten i både reelle disponible inntekter og innenlands etterspørsel. I tillegg påvirket utenlandsk etterspørsel produksjonen negativt. Likevel tok veksten i reallønna seg opp etter hvert som inflasjonen falt i andre halvdel av 2023.

Inflasjon
Landet har i perioder hatt ekstremt høy inflasjon, med en topp på 154 prosent i 1997. Også etter finanskrisa var inflasjonsraten (Harmonised index of consumer prices HICP) høy, mellom 5,6 og 6,1 prosent årlig fra 2009 til 2011. I 2020 og 2021 var den på henholdsvis 2,3 og 4,1 prosent. I 2022, året Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina, økte inflasjonen til 12,0 prosent. I 2024 var den på 5,8 prosent. EU-kommisjonen forventer en inflasjon på 5,1 prosent for 2025 og 3,9 prosent for 2026.

Romania er ikke med i OECD og inngår derfor ikke i organisasjonens statistikkrapportering. Vi benytter derfor FN-organet UN Trade & Development (UNCTAD) sin landrapportering.

Omfanget av utenlandske investeringer i Romania har vært relativt kraftig i årene etter 1997. Nye investeringer sank imidlertid dramatisk på grunn av finanskrisa. Beholdningen av utenlandsinvesteringer («stock») har holdt seg rundt 40 prosent av BNP siden 2009, men var i 2019 mer enn 4 prosentpoeng lavere enn toppen på 44,6 prosent i 2012.

Ifølge EU-kommisjonens gjennomgang er strømmen av utenlandske investeringer i Romania høyst ustabil. I 2020 var det en dramatisk nedgang i investeringer, tilsvarende hele 60 prosent av netto investeringer i landet. Dette skyldes i all hovedsak utviklingen i koronapandemiens første fase. Investeringene skal deretter ha begynt å vende tilbake.

Særlig Nederland, Tyskland, Østerrike, Italia og Kypros er kilder for investeringer i Romania. Rumensk investering i andre land er svært liten.

Romania var tidligere ett av landene som eksporterte mest klær og tekstiler til EU. Landet har dessuten stor produksjon av maskiner, biler og elektrisk utstyr i tillegg til jordbruksvarer som frukt og grønnsaker. I 2024 eksporterte Romania varer og tjenester for 126 milliarder euro og importerte det samme for totalt 147 milliarder euro. Med andre ord var handelsbalansen −21 milliarder. I EU-sammenheng er verdien av landets handel midt på treet.

Romanias viktigste handelspartnere:

• Eksport: Tyskland, Italia, Frankrike, Storbritannia og Ungarn
• Import: Tyskland, Italia, Ungarn, Polen og Kina

Landet har en noe større prosent av sin handel med land utenfor EU enn mange andre EU-land, eksempelvis med Tyrkia, Kasakhstan, Russland og USA.

Landets viktigste handelsvarer i 2023:

• Eksport: biler, deler og tilbehør til motorkjøretøy, isolerte ledninger og hvete
• Import: deler og tilbehør til motorkjøretøy, medikamenter, biler, råolje og raffinert petroleum
• Landet har de siste par tiårene investert i atomkraft, som utgjør rundt en femtedel av kraftproduksjonen.

Romania og Norge
Handel mellom Norge og Romania har vokst sterkt siden 2019. Norsk vareeksport har økt fra 0,9 milliarder kroner i 2019 til 7,3 milliarder kroner i 2024. Vareimporten var i 2024 på 7 milliarder kroner.

Elektrisk maskineri, veikjøretøy og generelt industrielt maskineri og utstyr var Romanias eksportvarer til Norge i 2025, mens særlig elektriske maskiner og fisk gikk andre veien

EØS-midlene
For perioden 2021 til 2028 skal Norge sammen med Island og Liechtenstein bidra med 3,268 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent av bidraget. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa. Prioriterte områder er grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter og sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet. Romania vil motta 596,3 millioner euro.

Romania har gjennomgått en kraftig strukturell omstilling. Industriens andel har falt betydelig, men ligger i 2023 fortsatt på 20,9 prosent av verdiskapingen, omtrent som EU-snittet (20,2 prosent). Offentlig-finansierte tjenester er begrenset og utgjør 13,2 prosent, klart under EU-snittet (18,3 prosent). Varehandel har vokst raskt og står nå for 13,3 prosent av verdiskapingen, over EU-snittet (11,2 prosent).

Industri er forstått som samlet verdiskaping i utvinning, industri samt energi- og vannforsyning.

Offentlig-finansierte tjenester er forstått som offentlig administrasjon, utdanning og helse- og omsorgstjenester.

(Kilde: Eurostat)

Ved inngangen til 2025 var rundt 7,6 millioner bosatte (20–64 år) i jobb i Romania. Dette er langt lavere enn på 1990-tallet, antallet har gått en del opp og ned, men pekte oppover frem mot 2020, mens koronapandemien dro tallet ned. Siden 2022 har antallet sysselsatte holdt seg relativt stabilt. Sysselsettingsandelen har økt de siste årene til 69,4 prosent, men er fortsatt en av de laveste i EU. Spesielt blant kvinner, personer med nedsatt funksjonsevne og arbeidstakere med lav utdanning er sysselsettingen lav. Også unge og romfolk er grupper med svært lav sysselsettingsandel, som er sosialt og økonomisk utsatt. Mens menn i 2025 hadde en sysselsettingsandel på 78 prosent – under EU-snittet på 81 prosent – var den for kvinner på 60 prosent i 2025, langt under EU-snittet på 71 prosent. Dette var nest lavest i EU, 11 prosentpoeng under EU27-snittet og kun foran Italia.

Landet mangler også kompetent arbeidskraft, mye på grunn av den sterke utvandringen etter at landet ble med i EU. Romanias infrastruktur trenger også sårt investeringer. EU-kommisjonen påpeker andre forbedringsområder: øke tilgang til utdanning og redusere frafall i skolen samt økt tilgang til omsorgstjenester og grunnleggende helsetjenester.

EU-kommisjonen påpeker i sin 2024-vurdering at lav sysselsettingsandel, aldrende befolkning og utvandring har svekket arbeidsstyrken. Romania er blant landene som scorer lavest på den europeiske Skills-indeksen. Romanias økonomi er i forandring og etterspør i økende grad arbeidstakere med høyere utdanning i sektorer som for eksempel IT og helse.

Risikoen for sosial eksklusjon er fremdeles blant EUs høyeste. Fattigdom, slik det er definert, fortsetter å begrenses i omfang, men 38 prosent av rumenske barn påvirkes av barnefattigdom. Videre har de økonomiske forskjellene økt de siste årene, i motsetning til i de fleste andre EU-land.

Arbeidsledighet
I de sju årene som etterfulgte finanskrisa (2009–2015), hadde Romania en arbeidsledighet som lå relativt stabilt rundt 7 prosent. Fra og med 2016 sank imidlertid ledigheten svært raskt, først til 5,9 prosent i 2016, 4,9 prosent i 2017, 4,2 prosent i 2018 og sist helt ned i 3,9 prosent i 2019. Sistnevnte var betraktelig bedre enn EU-snittet på 6,7 prosent dette året.

Etter pandemien har ledigheten holdt seg stabilt på 5,6 prosent fram til den gikk svakt ned til 5,4 prosent i 2024. EU-kommisjonen anslo i 2025 at arbeidsledigheten ville synke videre i 2025 til 5,3 prosent og 5,2 prosent i 2026.

I tillegg til den generelle arbeidsledigheten har Romania slitt med høy ungdomsledighet. Såkalte NEET – ungdom mellom 15 og 29 år som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring – toppet seg på 25,8 prosent i 2015 – fjerde dårligst i EU. Siden sank den noe, til 19,4 prosent i 2024, som var dårligst i EU.

Lønn og lønnsutvikling
Lønnsnivået i Romania var blant de laveste i Europa, men har økt kraftig de siste årene. Offentlige lønninger hadde sterk vekst i 2018 og 2019, og også minstelønningene har økt. I 2024 fortsatte lønnsnivået og pensjonene å øke.

Om man ser bort fra inflasjon/prisutvikling og vekslingsforhold, har de rumenske gjennomsnittslønningene hatt svært god vekst. Nettolønningene har i snitt økt med 12,5 prosent per år mellom 2005 (da den nye leu-valutaen ble innført) og 2019. Konvertert til 2025-euro (0,2) tilsvarte gjennomsnittlig månedslønn i 2022 henholdsvis 1210 euro brutto og 750 euro netto. I 2025 var en gjennomsnittlig brutto månedslønn 9868 leu, noe som tilsvarer 1975 euro.

Minstelønn
Fastsettingen av den nasjonale minstelønna har stor betydning i Romania. Rundt en femtedel, 20 prosent av de sysselsatte, hadde minstelønn i 2018. I 2023 økte minstelønna kraftig, med nesten 30 prosent.

Satsen er i utgangspunktet enhetlig, altså basert kun på fastsettelsen av én grunnsats, men i 2019 ble det innført en egen sats for bygg- og anleggsbransjen (som til gjengjeld har fått enkelte skatte- og avgiftsfritak) og tillegg for høyere utdanning og minst ett års praksis.

Satsen angir bruttolønn og baserer seg på en full arbeidsuke, det vil si 8 timer per dag og 40 timer per uke. Fra 2024 til 2025 økte den månedlige minstelønna med nesten 23 prosent, til 814 euro per måned.

Romania har et høyt antall arbeidsmigranter som arbeider andre steder i EU-systemet.

Den årlige emigrasjonen fra Romania har stadig vært økende, fra drøye 170 000 personer i 2012 til 239 000 i 2023.

Totalt oppholdt 2 520 000 rumenske statsborgere seg mer eller mindre permanent i et annet EU-land (15–64 år) i 2024, flest blant EU-landene i absolutte tall.

Totalt var det bare 308 000 personer uten rumensk statsborgerskap registrert i landet i 2025, 10. færrest i EU i absolutte tall.

Relativt få rumenske statsborgere (20–66 år) arbeider i Norge. Antallet har like fullt vokst jevnt og trutt, fra 1445 personer i 2007, da landet ble del av EU, til nær 12 000 personer i 2024. Majoriteten (cirka 7645 personer i 2024) har vært bosatt i sju år eller mer. Kjønnsfordelingen er med en overvekt av menn (2024: 6662 menn og 5230 kvinner).

Det nasjonale rådet for sosial dialog (CNTDS) er et rådgivende organ på nasjonalt nivå som inkluderer representanter fra fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner samt representanter fra regjeringen, nasjonalbanken og Det økonomiske og sosiale rådet (CES). CNTDS fungerer som det rådgivende organet for fastsetting av nasjonal minstelønn, for vurdering av regjeringens strategier og programmer samt for å løse økonomiske og sosiale tvister. CES består av representanter fra sivilsamfunnet, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner og skal konsulteres ved alle lovendringer med betydning for økonomiske, sosiale og skattemessige forhold.

I de første årene etter 1989 fantes det ikke noe permanent utvalg for sosial dialog i Romania, og partene i arbeidslivet var i liten grad uavhengige. Dette gjaldt særlig arbeidsgiverne, som var representert av lederne i offentlige selskaper, som igjen var styrt av myndighetene.

Etter kommunismens fall var Romania preget av privatiseringen av statseide selskaper. Dette førte til at mange sto i fare for å miste jobbene sine. Med denne bakgrunnen ble partssamarbeidet svært konfliktfylt. Forholdet har imidlertid blitt mer konsensusorientert med årene.

Arbeidstakersiden
Romania har fremdeles en relativt stor andel fagorganiserte, sammenlignet med mange av landene vi omtaler i landrapportene våre. I 2023 var om lag 23 prosent av sysselsatte fagorganiserte. Dette er en halvering fra tiden rundt årtusenskiftet og er jevnt over på nedadgående kurs. En lovendring i 2011 krevde at de ansatte i en bedrift måtte være minst 15 stykker for å kunne danne en fagforening. Fra 2022 er det krav om minst 10 ansatte.

Landet har fem arbeidstakerorganisasjoner på nasjonalt nivå: The National Trade Union Bloc, The National Trade Union Confederation ‘Cartel Alfa’, The National Confederation of Free Trade Unions of Romania (Brotherhood CNSLR Fratia), The Confederation of Democratic Trade Unions in Romania, CSDR, og The Meridian National Trade Union Confederation Meridian, CSN Meridian. Blant disse største varierer medlemstallet fra rundt 254 000 til 304 800.

Det er hovedsakelig politisk ståsted som skiller fagforeningene. Alle er medlem av ETUC (European Trade Union Confederation).

Arbeidsgiversiden
Det mangler ferske tall for organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden. I 2017 var den på 60 prosent. De tre største organisasjonene er Employers’ Organisation Concordia, Romanian National Council of Private Small and Medium Enterprises (CNIPMMR) og Employers Confederation of Industry, Agriculture, Constructions and Services of Romania (Conpirom).

Arbeidsgiverorganisasjonen «Concordia» – Confedeartia Patronala Dialog Pentru Dezvoltare er den eneste rumenske organisasjonen på arbeidsgiversiden som er del av Business Europe og er observatør hos Business at OECD (BIAC). Det er en sammenslutning av 20 industrier som representerer 4500 selskap med 450 000 ansatte som bidrar med 30 prosent av Romanias BNP, ifølge informasjon på deres egen nettside.

Kollektive forhandlinger
Systemet for kollektive avtaler i Romania ble vesentlig endret etter lovendringer i 2011, da forhandlinger på nasjonalt nivå ble avviklet og forhandlinger på virksomhetsnivå ble det viktigste. I 2022 kom det en ny «Social Dialogue law», som krever kollektive forhandlinger både på virksomhets- og bransjenivå og gjeninnføring av forhandlinger på nasjonalt nivå. Det innebærer at nasjonale kollektive avtaler må inkluderes i avtaler som inngås på virksomhets- eller bransjenivå. Etter desember 2022 blir nasjonale kollektivavtaler allmenngjort til alle arbeidstakere innenfor den gjeldende sektoren. Avtalene kan ikke, ifølge loven, inneholde bestemmelser som gjelder nasjonale minstelønnssatser.

Tariffavtaledekning på bedriftsnivå økte fra 23% i 2015 til 32 % i 2020.