Landet grenser mot Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest og Hellas og Tyrkia i sør. Den østlige grensen er mot Svartehavet. Landet har flere fjellkjeder og platåer. Det høyeste punktet er Musala-toppen i fjellene Rila, på nesten 3000 meter.

Bulgarsk er landets offisielle språk, og det benyttes i et visst omfang også i nabolandene, samt i Ukraina og Moldova. Bulgarsk er del av den sørslaviske språkgruppen, nært beslektet med det nordmakedonske språket. Bulgarias inntog i EU ledet til at kyrillisk ble unionens tredje offisielle alfabet, etter det latinske og greske. Skriftspråket har enkelte nasjonale særtrekk som gjør at det offisielle alfabetet ikke er helt likt eksempelvis det russiske.

Tyrkisk (9 prosent) og romani (4 prosent) er de eneste minoritetsspråkene av et visst omfang, men er ikke offisielle nasjonale språk. Av fremmedspråk forstås engelsk av rundt en fjerdedel av innbyggerne, nå flere enn de som forstår russisk.

Bulgaria er en parlamentarisk republikk, bygd på en grunnlov fra 1991. Statsministeren og regjeringen, utgått av sammensetningen i parlamentet, har den utøvende makt. I januar 2025 fikk landet en ny regjering, en koalisjon av det provestlige GERB-SDS, prorussiske sosialister og det populistiske partiet ITN. Partiene har ikke parlamentarisk flertall, men det tyrkiske minoritetspartiet støtter koalisjonen uten å være del av den. Den uvanlige koalisjonen er begrunnet i at den er nødvendig for å føre landet ut av den politiske krisa.

Presidenten velges direkte. Vedkommende er formelt statsoverhode og leder av de militære styrkene, administrerer nyvalg og har en begrenset (utsettende) vetomakt for parlamentariske vedtak.

Bulgaria har tradisjon for en sterk sentralstyring, både politisk og administrativt.

Landet har vært preget av politisk uro og ustabile regjeringer. Pressens uavhengighet har gått tilbake, og landet er utsatt for russisk innflytelse. I 2024 vedtok regjeringen en «anti- LHBTQ+»-lov, som forbyr LHBTQ+-«propaganda» i skoler. Likekjønnet ekteskap er ikke anerkjent, og landet har ikke ratifisert Istanbul-konvensjonen for å bekjempe vold mot kvinner.

Bulgaria skårer dårligst i EU på en rekke økonomiske, sosiale og demokratiske indikatorer. Korrupsjon og mangel på et velfungerende rettsapparat, offentlig innsyn i statlige organisasjoner og pressefrihet har skapt bekymringer og krav om tiltak fra EU. Det har også vært sterke folkelige protester rettet mot den politiske utviklingen de siste årene: Mellom 2021 og 2024 ble det avholdt sju parlamentsvalg i Bulgaria.

Selv om landet fremdeles holdes for å være demokratisk fritt, har det siden 2009 falt på en rekke målestokker for demokratiske standarder, noe som har vakt bekymring i EU.

Befolkningen har også blitt målt til å være «EUs ulykkeligste».

Administrativt er landet delt i 27 provinser pluss hovedstadsområdet (Sofia-grad) og 265 kommuner. Sofia er den klart største byen. Deretter følger Plovdiv, Varna, Burgas og Rusa på mellom 350 000 og 150 000 innbyggere.

Landbruket dominerte Bulgarias økonomi frem til 1940-tallet. I kommunisttiden ble derimot tungindustrien dominerende. Etter kommunismens fall i 1989 gikk Bulgarias økonomi inn i en dyp krise, delvis fordi det sovjetiske markedet falt bort. Bruttonasjonalproduktet falt med 40 prosent. Først i 1994 kunne landet igjen vise til positiv økonomisk vekst. Den bulgarske økonomien kollapset derimot på nytt i 1996 på grunn av manglende og feilslåtte økonomiske reformer. I 1997 utformet bulgarske myndigheter en ny reformpakke i samarbeid med IMF (Det internasjonale pengefondet) og Verdensbanken, der særlig privatisering av tidligere statlige selskaper var sentralt. Dette bidro til å stabilisere økonomien.

På 2000-tallet har Bulgaria i all hovedsak hatt høy makroøkonomisk stabilitet, synkende arbeidsledighet og en årlig økonomisk vekst langt over gjennomsnittet i EU. Fra 2004 til 2008 var den gjennomsnittlige veksten på mer enn 6 prosent. Bulgaria viste seg da som en av de mest stabile økonomiene i EU.

Finanskrisa fra 2008 rammet Bulgaria hardt og førte til at BNP falt med 5 prosent i 2009, målt mot året før. Veksten tok likevel raskt til igjen, og Bulgaria hadde 0,7 prosent vekst i 2010 og 2 prosent vekst i 2011, hovedsakelig på grunn av økt eksport. Fra 2011 til 2015 lå veksten på rundt 1 prosent.

I 2014 fikk den fjerde største banken i landet store likviditetsproblemer og ble satt under administrasjon av sentralbanken etter en «bank run» (at mange tar ut pengene sine samtidig). Dette førte til langt mindre tiltro til bulgarsk bankvesen og finanssystemet generelt, og det skremte ifølge EU-kommisjonen vekk investorer. Det har imidlertid blitt satt i gang tiltak som har bedret likviditeten og lønnsomheten til banksektoren, og dermed gitt økt tiltro fra befolkningen. Sektoren regnes likevel fremdeles som noe ustabil, og med tydelig forbedringspotensial.

Bulgaria har i EU-målestokk den minste økonomien, med kjøpekraftjustert BNP per innbygger på 26 400 euro i 2024, som tilsvarer 66 prosent av gjennomsnittet i EU27 (39 700 euro).

Landet ble hardt rammet av finanskrisa i 2009 og koronapandemien i 2020. I 2013 var BNP per innbygger 46 prosent av EU27-snittet. Etter sterk realvekst i BNP på rundt 3 prosent årlig fra 2015, opp til hele 4 prosent i 2019, førte koronaåret 2020 til en nedgang i BNP på 4,4 prosent. I 2021 og 2022 var det igjen en sterk vekst på henholdsvis 7,8 og 4 prosent. I 2023 og 2024 stabiliserte den seg på 1,9 og 2,8 prosent. EU-kommisjonen anslår en vekst på 2,0 og 2,1 prosent for 2025 og 2026.

Statens budsjettunderskudd er lite, og Bulgaria har dermed EUs laveste statsgjeld som andel av BNP i første kvartal av 2025. Innenlands forbruk er den sentrale vekstfaktoren.

I sin 2025-vurdering applauderer EU-kommisjonen den sterke veksten i private husholdningers inntekt i 2024, som ble påvirket av økt sysselsetting, høyere lønninger og økte sosiale overføringer. Kombinert med en nedgang i inflasjonen førte dette til vekst i både realinntekt og privat forbruk, ytterligere støttet av sterk utlånsaktivitet til innbyggerne. Samtidig påpekes behovet for store reformer, både økonomiske og politiske. I bakgrunnen spøker mangel på arbeidskraft, fremskyndet av et kraftig fødselsunderskudd, og økende økonomiske og sosiale regionale forskjeller innad i landet.

Inflasjon

Inflasjonen har vært ustabil siden finanskrisa, med kraftigere svingninger enn gjennomsnittet i EU. En topp på 3,4 prosent (Harmonised Index of Consumer Prices, HICP) kom i 2011, mens landet opplevde en relativt kraftig deflasjon i årene 2014 (hele −1,6 prosent), 2015 og 2016. Både i 2017 og 2020 var inflasjonen på 1,2 prosent, etter å ha vært oppe i 2,6 og 2,5 prosent i de to årene imellom. Inflasjonen i Bulgaria har ligget på et nivå litt under eurosonen i årene 2011 til og med 2021 (i snitt 1,1 prosent, sammenlignet med 1,3 prosent i eurosonen).

Fra 2022 opplevde landet imidlertid en voldsom prisstigning som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Mellom 2022 og 2024 var den årlige inflasjonen i snitt på 8,1 prosent. Den årlige HICP-inflasjonsraten begynte å avta fra 14,3 prosent i januar 2023 og flatet ut rundt 2,8 prosent i perioden mai–juli 2024, før den avtok videre til 2,1 prosent i oktober–desember 2024. Deretter steg den kraftig i begynnelsen av 2025 og nådde en topp på 4 prosent i mars, før den falt til 2,8 prosent i april 2025.

88 prosent av bulgarske selskap/virksomheter anså korrupsjon å være utbredt i 2024. Bulgarske virksomheter påpeker at betydelige hindringer for et mer næringslivsvennlig miljø er hyppige endringer i regelverket, byråkrati og partiske offentlig innkjøp. Korrupsjon og lignende problematiske forhold har ført til at utenlandske investorer lenge har holdt seg unna å investere i landet.

Fra 2005 økte derimot interessen for investeringer betydelig, og Bulgaria var blant de EU-landene som tiltrakk seg høyest andel utenlandske direkte investeringer (FDI). I 2007 var andelen utenlandske investeringer som andel av BNP (netto) 31,2 prosent, ifølge Verdensbankens tall, noe som var langt over gjennomsnittet i EU. Fra 2008 førte finanskrisa til en kraftig nedgang i nye investeringer. Den bulgarske regjeringen satte i 2015 i gang flere tiltak for å øke investeringen i landet basert på EU-kommisjonens analyse av landets utfordringer.

I 2013 var beholdningen av utenlandske investeringer rundt 3,3 milliarder euro, ifølge FN-tall. Etter en nedgang i tilstrømning i årene 2014–2019, minket beholdningen, men har siden økt til nær 5,7 milliarder euro i 2024. Bulgarsk-baserte investeringer i andre land er beskjedne.

Eksporten har økt, men importen har likevel hatt en enda mer markant økning som følge av høy innenlandsk etterspørsel. Dette har resultert i negativ handelsbalanse med omverdenen. I 2024 var det imidlertid nedgang i importen og en økning i turisme og eksport av servicetjenester (særlig IT). EU-landene er Bulgarias viktigste handelspartner, med noe under to tredjedeler av totalen for import så vel som eksport.

I 2023 eksporterte landet varer og tjenester for rundt 55 milliarder lever, eller rundt 28 milliarder euro. Dette var en nedgang på nærmere 4 milliarder fra 2019. Importen utgjorde i 2023 rundt 58 milliarder lever, eller 29 milliarder euro. Dette var en nedgang på nærmere 8 milliarder lever fra 2019.

De fire største handelspartnerne i EU var i 2023 Tyskland, Romania, Italia og Hellas. Utenfor EU er Tyrkia en stor handelspartner, sammen med Russland, selv etter fullskalainvasjonen av Ukraina.

Bulgaria og Norge

Handelen mellom Norge og Bulgaria er liten, men har samtidig økt kraftig de siste 15 årene. I 2010 hadde norsk eksport til Bulgaria en verdi på 91 millioner kroner, mens importen var verdt 279 millioner kroner. I 2025 var total eksport til Bulgaria på 2,5 milliarder kroner og import fra landet på 1,7 milliarder.

EØS-midlene

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa. I perioden 2021–2028 er Bulgaria bevilget 260 millioner euro og er med det ordningens tredje største mottakerland. På regjeringens nettside kommer det fram at pengene blant annet skal gå til grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter og sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

I 2023 utgjør industrien 21,4 prosent av samlet brutto verdiskaping, som ligger noe over EU-snittet (20,2 prosent). Samtidig er offentlig-finansierte tjenester mindre enn i EU (16,1 prosent mot 18,3 prosent i EU). Siden 2010 har varehandel fått en større betydning i økonomien, fra 12,1 til 15,6 prosent av verdiskapingen (EU: 11,2 prosent).

Industri er forstått som samlet verdiskaping i utvinning, industri samt energi- og vannforsyning. Offentlig-finansierte tjenester er forstått som offentlig administrasjon, utdanning og helse- og omsorgstjenester.

(Kilde: Eurostat)

I andre kvartal av 2025 var rundt 2,8 millioner bosatte (20-64 år) i jobb i Bulgaria. Antallet er nedadgående, i takt med en generell befolkningsnedgang og flere eldre, men sysselsettingsgraden i Bulgaria har vært økende og er rett over gjennomsnittet i EU27. Andre kvartal 2025 var denne på 77,2 prosent. EU-snittet samme kvartal var på 76,1 prosent.

Etter privatiseringer utgjør statlig/offentlig sektor nå en liten andel av økonomien, og under en fjerdedel av sysselsettingen. Ifølge det bulgarske statistiske sentralbyrået er 76 prosent sysselsatt i privat sektor og 24 prosent i offentlige sektor, og noe over 10 prosent av de sysselsatte er selvstendig næringsdrivende.

Landet har en nedgang i befolkningen, særlig i enkelte regioner, og stor utvandring har preget landet siden 1990-tallet. Bare siden 2015 har befolkningen hatt en tilbakegang på 780 000 personer.

Arbeidsledighet

I 2013 var arbeidsledigheten i Bulgaria på hele 13 prosent. Fra 2014 sank den ned mot 4 prosent forut for koronapandemien. Pandemien fikk imidlertid tallene til å øke igjen, til rundt 5,6 prosent fra og med andre kvartal 2020. I 2024 var ledigheten på 4,2 prosent.

EU-kommisjonen anslår at ledigheten vil synke ned mot 3,8 prosent innen 2026.

Lønn og lønnsutvikling

Selv om lønningene er blant EUs laveste, har lønnsveksten vært sterk de siste årene, en økning på nærmere 50 prosent siden 2016. Årsakene er vekst i økonomien og en synkende befolkning, og dertil økende etterspørsel etter arbeidskraft i enkelte sektorer. Ifølge EU-kommisjonen er det behov for å øke andelen arbeidstakere med høyere utdanning, siden det er dobbelt så mange i arbeidsstyrken med lav utdanning som det er jobber uten utdanningskrav.

Den årlige gjennomsnittslønna (brutto) var i 2024 på 27 881 lever, tilsvarende rundt 170 000 norske kroner. Lønningene i det offentlige var i gjennomsnitt noe høyere enn i privat sektor. Menn tjente i snitt rundt 5000 lever (30 000 kroner) mer i året enn kvinner.

I privat sektor hadde i 2024 ansatte innen informasjon og kommunikasjon i snitt høyest lønn (64 257 lever), mens hotell- og restaurantbransjen hadde lavest (17 534 lever, som tilsvarer 104 000 kroner).

Den gjennomsnittlige brutto månedslønna var i 2025 på 1315 euro.

Minstelønna i Bulgaria har steget betydelig de senere årene (doblet siden 2013 og tidoblet siden 1999), men er fremdeles EUs desidert laveste. I 2026 er den på 620 euro per måned, en økning fra 551 euro per måned i 2025. Forskjellene i inntekt og formue er store. Skattesystemet har liten utjevnende effekt, og den sosiale mobiliteten er relativt svak. Andelen «fattige arbeidende» (som arbeider fulltid, men ikke tjener nok til å unngå fattigdom) var i 2018 på 10,1 prosent.

Bulgaria har et høyt antall arbeidsmigranter som arbeider i andre EU-land. Den årlige utvandringen fra Bulgaria har mer enn doblet seg i senere år, fra drøye 16 000 personer i 2012 til nær 40 000 i 2019. Etter koronapandemien har tallene gått ned med 26 000 i 2021, 13 000 i 2022 og 15 000 i 2023.

Totalt oppholdt 572 000 bulgarske statsborgere seg mer eller mindre permanent i et annet EU-land (15–64 år) i 2024, sjette flest blant EU-landene i absolutte tall. Utvandrerne tilsvarer 17 prosent av de som er sysselsatte i selve Bulgaria.

Relativt få bulgarske statsborgere (20–66 år) arbeider i Norge. Antallet har like fullt vokst jevnt og trutt, fra 830 personer i 2007 til rundt 8000 bosatte i 2025.

Satsen for nasjonal minstelønn drøftes med partene i arbeidslivet i det nasjonale rådet for trepartssamarbeid. Partssamarbeidet i Bulgaria er fragmentert og har begrenset omfang.

Arbeidstakersiden

Rundt 16 prosent av alle arbeidstakere ble anslått å være fagorganisert i 2022 – ned fra nær 100 prosent i kommunisttiden og 39 prosent i 1998. Sammenlignet med andre EU-land i Sentral- og Øst-Europa, har Bulgaria en relativ høy andel fagorganiserte. De bulgarske fagforeningene sliter likevel med synkende medlemstall og rekruttering. Dette skyldes blant annet at få unge mennesker melder seg inn. I tillegg blir det knapt dannet fagforeninger i nye sektorer, som i den voksende IT-bransjen.

To arbeidstakersammenslutninger dominerer i landet.

• Sammenslutningen av uavhengige fagforeninger i Bulgaria (Confederation of Independent Trade Unions of Bulgaria) forkortet KNSB eller engelske CITUB. I nåværende form stiftet i 1990 og skal ha rundt 262 400 medlemmer, ifølge 2022-tall. KNSB etterfølger fagforeningen fra den sosialistiske æraen og ble lenge ansett som venstreorientert. I nyere tid har de forsøkt å fremstå som nøytrale og har dermed fått et bedre forhold til det konservative GERB-partiet de siste ti årene. KNSB er en av de få fagforeningene i tidligere kommunistiske land som har klart å reformere seg og beholdt sin ledende rolle i samfunnet.
• KT Podkrepa (Confederation of Labour). Podkrepa betyr «støtte». Stiftet i 1989 og skal ha rundt 73 500 medlemmer, ifølge 2022-tall. KT ble dannet rett før kommunismens fall og er desidert antikommunistisk.

Både Podkrepa og CITUB er medlem av den Europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC). Forholdet mellom dem har vært konfliktfullt, men organisasjonene skal ha kommet mer på linje i nyere tid. Det finnes ellers mindre og mer yrkesspesifikke fagforeninger.

Arbeidsgiverne

I 2016 var fem arbeidsgiverforeninger vurdert å ha nasjonal representativitet, slik at de kunne delta i det nasjonale trepartsrådet.

Her for enkelhets skyld med engelske navn:

• Association of Industrial Capital in Bulgaria (BICA)
• Bulgarian Industrial Association (BIA)
• Confederation of Employers and Industrialists in Bulgaria (KRIB)
• Bulgarian Chamber of Commerce and Industry (BCCI)
• Union for Private Economic Enterprise (UPEE)

Kollektive forhandlinger

Forhandlinger skjer i hovedsak på bedrifts- og bransjenivå, samt i kommunene. Det kan eksistere parallelle avtaler på bransje- og bedriftsnivå. Tariffavtaledekningen ble anslått å være på 28 prosent i 2018, rundt en halvering siden 2002, og med store variasjoner mellom sektorene.

Det nasjonale instituttet for mekling og voldgift (National Institute for Conciliation and Arbitration, NICA) publiserer årlige data om antall tariffavtaler på ulike nivåer. Ifølge NICA-data falt antallet avtaler på virksomhetsnivå fra 1976 i 2015 til 1437 i 2023.