Slovakia grenser til Tsjekkia i vest/nordvest, Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike i sørvest. Handelsmessig har landet fordeler ved å være sentralt plassert i Europa. Hvorvidt det regnes for å være et sentraleuropeisk eller østeuropeisk land, vil variere ut fra hva man vektlegger.

Landet er fjellendt, dominert av Karpatene særlig i den midtre delen, med fjell opp mot 2500 meter. Større flatlandsområder, egnet eksempelvis til landbruk, finner man i sørvestlige og sørøstlige hjørner.

Administrativt er Slovakia delt i åtte regioner – såkalte kraje – som alle har en relativt sterk autonomi. Størrelsen varierer, men befolkningen er relativt jevnt fordelt mellom alle regionene.

Regionene er til sammen delt inn i 79 distrikter (okresy), som igjen er delt inn i nærmere 2900 kommuner (obce).

Landet alternerer noe i offisielle lister som enten Slovakia eller Den slovakiske republikk («Slovak republic»), som er det formelle navnet.

«Slovakia» betyr slavernes land, etter folkegruppen som slo seg ned i området på 400–500-tallet. Vokalen i slav- endret seg trolig lett tilfeldig fra A til O i middelalderen og skiller seg ikke i opprinnelig navnebetydning fra «Slovenia» eller den kroatiske regionen «Slavonia». På slovakisk heter hjemlandet Slovensko/Slovenská Republika.

Slovakisk er offisielt nasjonalt språk, men på lokalt nivå kan øvrige språk få formell status. En minoritet (cirka 10 prosent) i sør har ungarsk som morsmål. Språket snakkes også blant grupper i nabolandene. Slovakisk regnes som del av den såkalte vestslaviske språkgruppen, sammen med tsjekkisk, polsk og serbisk. Tsjekkere og slovaker kan i utgangspunktet forstå hverandre uten problemer.

Overgangen fra sentralstyrt økonomi til markedsøkonomi var vanskelig. Etter 40 år med kommuniststyre var landets industri ineffektiv og lite konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Dessuten tiltrakk Slovakia seg få investeringer fra utlandet de første årene etter 1989, noe som forsinket den økonomiske utviklingen. På begynnelsen av 1990-tallet opplevde landet synkende BNP og svært høy arbeidsledighet.

Fra 1999, og særlig etter EU-medlemskapet i 2004, og frem til 2008 var det en stadig sterkere økonomisk vekst og økte utenlandske investeringer, spesielt i elektronikk- og bilindustrien.

Slovakia har vært i økonomisk vekst siden årtusenskiftet. I gjennomsnitt har realverdien til landets bruttonasjonalprodukt (BNP) vokst med 3,1 prosent per år fra 2008 til og med 2019.

Finanskrisa rammet den slovakiske økonomien relativt hardt, og førte til en nedgang i BNP tilsvarende −5,5 prosent i 2009, blant annet på grunn av lave utenlandske investeringer. Slovakia var like fullt blant de EU-landene som kom seg raskest ut av resesjonen. Veksten allerede året etter, i 2010, endte på +5,9 prosent.

Som i alle andre EU-land krympet Slovakias BNP i 2020, men forholdvis lite sammenlignet med de andre landene. I årene etter har veksten tatt seg opp igjen og lå på 2,1 prosent i 2024.

EU-kommisjonen anslo en vekst i BNP på 0,8 prosent i 2025 og videre 1 prosent og 1,4 prosent i henholdsvis 2026 og 2027.

Tross vekst svekkes Slovakias konkurranseevne ifølge EU-kommisjonens rapport for 2025 gjennom blant annet lav vekst i arbeidsproduktiviteten, en vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskraft, store forskjeller i innovasjon sammenlignet med andre EU-land og et betydelig fall i utenlandske innvesteringer (FDI). Dette fallet begynte i 2017 og har siden gått videre nedover.

EU-kommisjonen skriver videre at byråkratiet i Slovakia svekker deres evne til å effektivt iverksette investeringsprosjekter.

Mellom 2015 og 2019 viste BNP per capita (kjøpekraftjustert, PPS) en nedadgående trend målt mot EU-snittet. I 2019 lå denne andelen på 70 prosent av EU27, ned 8 prosentpoeng siden 2015. Dette tok seg opp igjen i 2020, og i 2024 lå BNP per capita på 75 prosent.

EU-kommisjonen tilråder å øke tempoet i implementeringen av Recovery and Resilience-planen for å optimalisere bruken av EUs midler og dermed forbedre konkuranseevnen. Videre anbefaler kommisjonen blant annet å gjøre skattesystemet mer rettferdig og effektivt, å øke investeringene i innovasjon og digitalisering og å støtte anti-korrupsjonstiltak.

Inflasjon
Inflasjonen i landet var høy fram til 2004, men lå på et stabilt lavt nivå i årene etter det. I 2014 var det et fall i energiprisene som førte til deflasjon. Etter tre år med deflasjon snudde denne utviklingen med en inflasjon på 1,4 prosent i 2017 som følge av økende priser på matvarer og tjenester.

Siden har den holdt seg på 2-tallet, henholdsvis 2,5, 2,8 og 2,0 prosent i 2018–2020. I 2025 lå den på 4,6 prosent, likt med Kroatia. Kun Estland og Romania hadde høyere inflasjon.

EU-kommisjonen anslår en inflasjon på 4,1 prosent i 2026 og 3,1 prosent i 2027.

Utenlandske investeringer i Slovakia økte kraftig på 2000-tallet. Svært lave lønnskostnader, billig faglært arbeidskraft, lav bedriftsskatt og relativt liberal arbeidslivslovgivning har gjort landet populært å investere i. Særlig bilbransjen har vært et populært investeringsmål.

I 2025 var en verdi av 575 milliarder dollar utenlandske investeringer (FDI) investert i landet. I 2024 hadde slovakiske investeringer i utlandet en verdi av 2,24 milliarder dollar.

Slovakia eksporterte i 2024 varer og tjenester for totalt 111 300 milliarder euro. Dette er omtrent en verdifordobling over ti år. I Slovakia bidrar biler mer enn i noen andre europeiske land til økonomien og eksporten. 87 prosent av eksporten var i 2023 til Europa og Sentral-Asia.

Landets viktigste handelspartnere (varer, 2023) er:

• Eksport: Tyskland, Tsjekkia, Ungarn, USA og Polen
• Import: Tyskland, Tsjekkia, Polen, Kina og Ungarn

Viktigste varer inn og ut av landet, etter total verdi:

• Eksport: biler, deler til kjøretøy, videoskjermer, kommunikasjonsutstyr og raffinert petroleum
• Import: deler til kjøretøy, kommunikasjonsutstyr, biler, isolerte kabler og petroleumsgass

Norge og Slovakia
Handelen med Norge er ikke veldig omfattende, men har vært økende. Handelsbalansen går absolutt i Slovakias favør. I 2024 eksporterte Slovakia varer til Norge for 4,1 milliarder kroner, mens importen var på 1,4 milliarder kroner.

Statens pensjonsfond (oljefondet) hadde ved slutten av 2025 seks ulike aksjeinvesteringer i Slovakia, med en verdi på 8 milliarder kroner – i hovedsak i banksektoren.

EØS-midlene
For perioden 2021–2028 skal Norge sammen med Island og Liechtenstein bidra med 3,268 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. Slovakia får et bidrag på 130,7 millioner euro.

Pengene skal gå til grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

Slovakia er sterkt industribasert, særlig innen kjøretøyproduksjon. Industri utgjør i 2023 rundt 23,4 prosent av verdiskapingen, klart over EU-snittet (20,2 prosent). Offentlig-finansierte tjenester står for 16,0 prosent, under EU-snittet (18,3 prosent). Varehandel er den viktigste øvrige næringen og utgjør 12 prosent av verdiskapingen, noe over EU-snittet (11,2 prosent).

Industri er forstått som samlet verdiskaping i utvinning, industri samt energi- og vannforsyning.

Offentlig-finansierte tjenester er forstått som offentlig administrasjon, utdanning og helse- og omsorgstjenester.

(Kilde: Eurostat)

I siste kvartal av 2025 var rundt 2,53 millioner personer (20–64 år), som tilsvarer 78,2 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen, i jobb i Slovakia. Antallet er rundt 500 000 flere enn ved årtusenskiftet. Veksten inntrådte særlig fra og med 2014.

Etter bunnen på 64,6 prosent i 2010 er sysselsettingsraten i 2025 over EU27-snittet på 76,2 prosent. Kjønnsforskjellene er likevel ikke ubetydelige – blant menn i aldersgruppen var 82,2 prosent sysselsatt og blant kvinner 74 prosent.

Det er imidlertid store regionale forskjeller i sysselsettingen. Bratislava-regionen har svært høy sysselsetting (omtrent 85 prosent), mens østlige Slovakia ligger betydelig lavere (omtrent 72 prosent). Øst-Slovakia har også høyere arbeidsledighet (omtrent 9 prosent i 2024).

Alt i alt ligger sysselsettingsnivåene – også kjønnsforskjellene – ganske nær EU-snittet.

EU-kommisjonen fastslår i sin 2025-vurdering at deler av arbeidsmarkedet, som energi/elektrisitet og byggebransjen, har mangel på arbeidskraft. Det er også mangel på kompetanse. Når det gjelder digital kompetanse og IT‑spesialister, er andelen med grunnleggende digitale ferdigheter på 51,3 prosent under EU‑snittet på 55, 6 prosent (2023).

Kommisjonen peker derfor på behov for å øke arbeidsstyrkens kompetanse. Det pekes også på behov for å øke levestandarden, spesielt for utsatte grupper. Forskjellene mellom geografiske områder er store. Andelen som risikerer fattigdom eller sosial eksklusjon, var rundt 23 prosent i de siste målingene. Særlig landets romfolk (rundt 200 000) står overfor marginalisering.

Arbeidsledighet
Den økonomiske veksten etter finanskrisa var inntil 2015 ikke sterk nok til å redusere arbeidsledigheten vesentlig, og ledigheten (15–74 år) lå mellom 2010 og 2014 relativt stabilt på rundt 14 prosent. På grunn av økt økonomisk vekst i 2015 begynte ledigheten å synke og ble ensifret i 2016. Deretter ble den videre nær halvert og endte på 5,8 prosent i 2019.

EU-kommisjonen påpeker i sin 2025-vurdering at arbeidsledigheten var historisk lav i første kvartal 2025 på 5,3 prosent (EU-gjennomsnitt: 5,8 prosent).

Ledigheten blant såkalte NEET – unge som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring – har vært nedadgående de siste årene. Den lå i 2024 i nedre halvdel i EU-sammenheng og omfattet 8,8 prosent av unge mellom 15 og 29 år.

Lønn og lønnsutvikling
Tross 5,5 prosent nominell lønnsvekst i snitt og en samlet reallønnsvekst på rundt 65 prosent i perioden 2000–2019, var Slovakia fremdeles blant EU-landene med lavest gjennomsnittslønninger. I 2022 var den på 1 443 euro, per måned langt under EU-gjennomsnittet på 2500 euro. De siste fem årene har ifølge det nasjonale statistikkbyrået lønningene økt med 500 euro fra 1087 euro i første kvartal 2020 til 1580 euro i fjerde kvartal 2025.

Lønnsveksten har også blitt forsterket på grunn av mangel på arbeidskraft.

Minstelønna i Slovakia har steget betydelig de senere årene og er på 816 euro per måned i 2025, som er en dobling fra 2016. Fra januar 2026 vil dette økes til 60 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønna.

Antallet slovakiske statsborgere som hovedsakelig oppholder seg i et annet EU-land, var i 2024 281 000 personer. Mange av disse oppholder seg i nabolandet Tsjekkia (omtrent 110 250 personer i 2024).

Slovakia var det eneste østeuropeiske landet som i kjølvannet av finanskrisa opplevde at flere kom til landet for å arbeide enn det var som dro. Hovedstaden Bratislava tiltrakk seg mange arbeidstakere sammenlignet med resten av landet. Etter et toppunkt i 2013 sank imidlertid antallet bosatte uten slovakisk statsborgerskap, men var i 2019 tilbake på samme nivå (76 000). Dette tallet økte videre fram til en ny topp i 2021. Året etter gikk antallet kraftig ned, fra 82 000 til 60 000. I årene etter har det økt svak til 63 000 personer i 2024. Det er nest lavest i EU, kun Liechtenstein har et lavere antall bosatte uten statsborgerskap.

Ifølge Eurostat forlot rundt 4500 slovaker hjemlandet for langtidsemigrasjon i 2023. Trenden har dog vært svakt økende de siste årene.

Slovaker utgjør en liten andel av alle arbeidsinnvandrere i Norge. Veksten har vært relativt jevn siden 2004. Blant bosatte (ikke kortidsopphold) var 2848 personer mellom 20 og 66 år sysselsatt i Norge i 2024. Et flertall (1620) var menn. Mer enn halvparten av totalen – rundt 1939 personer – hadde vært bosatt i sju år eller mer.

I 2007 ble det etablert et trepartsorgan (Economic and Social Council), som setter rammene for samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Bare landsdekkende fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner som representerer minst 100 000 ansatte og arbeidsgivere i minst fem av de åtte regionene, kan delta. Det er også noe trepartssamarbeid på sektornivå, som i transport, post- og telekommunikasjon og helse.

Arbeidstakersiden
Fagforeninger har en lang tradisjon i Slovakia. Trenden for medlemskap har likevel gått nedover, fra en organisasjonsgrad på 70 prosent i 1993 til 11,8 prosent i 2022, som er siste tilgjengelige tall fra Eurofound.

Det er én dominerende hovedorganisasjon: Slovakias fagforeningskonføderasjon (Konfederacia odborovych zvazov Slovenskej republiky, KOZ SR). I 2022 hadde KOZ SR 25 tilknyttede forbund med om lag 211 200 medlemmer. KOZ SR er medlem i European Trade Union Confederation (ETUC). I oktober 2018 ble en ny fagforeningskonføderasjon, Joint Trade Unions of Slovakia (Splocne odbory Slovenska, SOS), etablert. Denne hadde i 2019 26 000–28 000 medlemmer. I tillegg kommer Independent Christian Trade Unions of Slovakia (Nezavisle krestanske odbory Slovenska, NKOS), med rundt 3000 medlemmer. Alle tre er involvert i kollektive forhandlinger.

Arbeidsgiverne
Arbeidsgiverorganisasjoner ble etablert tidlig på 1990-tallet. Dekningen av arbeidsgiverorganisasjoner økte gradvis, og ifølge tilgjengelig informasjon var rundt 45 prosent av virksomheter med aktive ansatte med i en arbeidsgiverorganisasjon i perioden 2019–2022.

Organisasjoner som er involvert i kollektive forhandlinger, er: Federation of Employers’ Associations of the Slovak Republic (Asociacia zamestnavatelskych zvazov a zdruzeni Slovenskej republiky, AZZZ SR), National Union of Employers (Republikova unia zamestnanvatelov, RUZ), Association of Towns and Communities of Slovakia (Zdruzenie miest a obci Slovenska, ZMOS), Association of Industrial Unions and Transport (Asociacia priemyselnych zvazov a dopravy, APZD).

Kollektive forhandlinger
Den slovakiske arbeidslovgivningen fastslår at ansatte har rett til kollektive forhandlinger. Systemet for kollektive forhandlinger reguleres ved lov, som ble vedtatt under den tsjekkisk-slovakiske republikken. Loven regulerer avtaler både på virksomhets- og sektornivå. Systemet er imidlertid fortsatt svært fragmentert, og de fleste avtalene inngås på virksomhetsnivå. Det er om lag 18 tariffavtaler på sektornivå. Det er blant annet avtaler for offentlig ansatte. I industrien, med unntak av bilindustrien, dekker viktige avtaler bransjer som maskinindustri, elektroteknisk industri og metallurgi. Tariffavtaledekningen anslås til å være 25 prosent. Offentlig sektor og industrien har relativt høy dekning, mens den i enkelte deler av privat sektor er kritisk lav.