Fafo Østforums landrapporter

Tsjekkia

Česká republika

Sammenlignet med øvrige tidligere østblokk-land kommer Tsjekkia godt ut etter de fleste sosiale og økonomiske målestokker. Landet har høy levestandard, et godt utbygget velferdssystem og relativt små sosialøkonomiske forskjeller. Økonomien er svært differensiert, med industrien som vedvarende vekstmotor.

land

Landet ble medlem av EU i 2004, som del av den større østutvidelsen, selv om Tsjekkia selvsagt er et sentraleuropeisk land. Ved folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte 77 prosent for å gå inn i unionen.

Ellers er viktige internasjonale medlemskap: Visegrád-gruppen fra 1993, OECD fra 1995, Nato I 1999 og Schengen-området i 2007.

Landet benytter en egen valuta – koruna (CZK), inndelt i 100 haléřů. På sikt er planen å gå over til euro, men den folkelige motstanden har økt i omfang.

Navnet Tsjekkia – eller Den tsjekkiske republikk – skrives svært ulikt på forskjellige språk. På engelsk er det formelt ønskede navnet Czechia, men (the) Czech Republic er ofte brukt.

Kjappe tall


Velg tema

  • 1. Geografi og administrasjon

    Tsjekkia er en ren innlandsstat. Det grenser til Tyskland i vest og nordvest, Polen i nordøst, Slovakia i sørøst og Østerrike i sør. Landet strekker seg noe ut i øst-vestlig retning, med hovedstaden Praha plassert mot den nordvestlige delen av landet.

    Til å være et innlandsland er Tsjekkia relativt flatt og lavtliggende. Slettelandskap dominerer, men med fjellområder i de ytre delene.

    Landet har en utstrekning på rundt 80 000 kvadratmeter, som plasserer dem midt på treet i EU-sammenheng (14. av 27 land). Befolkningstettheten gjør derimot at landets 10,5 millioner innbyggere plasserer dem på 10.-plass i EU27 etter total befolkning.

    Fødselstallet per kvinne er svært lavt, men innvandring har sikret en viss vekst i befolkningen.

    Praha er den definitivt største byen, med rundt 1,3 millioner innbyggere. Deretter følger Brno (380 000), Ostrava (280 000) og Plzeň (175 000).

    Tsjekkia er organisert som en enhetsstat og parlamentarisk republikk, etter et tokammer-system. Under dette har vi 14 regioner/fylker (kraj/kraje) med egne folkevalgte organer. Det gamle systemet med 76 distrikter (okres, okresy) er formelt avviklet, men fortsetter å ha visse praktiske og geografiske funksjoner.

    Nederst i det administrative og demokratiske systemet finner vi mer enn 6200 kommuner (obec; obce). Flere enn halvparten har færre enn 500 innbyggere.

  • 2. Økonomi

    Tsjekkia har en stabil og åpen økonomi, som er tett integrert i resten av EU. BNP per innbygger (kjøpekraftjustert) tilsvarte 93 prosent av gjennomsnittet i EU27 i 2019 (94 prosent i koronaåret 2020) – opp 9 prosentpoeng siden 2012.

    OECD rangerer landet svært høyt – som 7. av 146 land – når det gjelder økonomisk kompleksitet (2019).

    I absolutt størrelse beløp i 2019 Tsjekkias BNP seg til 225 milliarder euro, 13. størst blant EUs 27 medlemsland.

    Industrien har vært landets styrke gjennom et århundre, og har stått sentralt i den raske økonomiske veksten. I sin 2020-vurdering, advarer likevel EU-kommisjonen om at denne vekstmodellen kan komme til å miste futten, og at en større spredning i økonomien vil være viktig for å sikre en stabil og god utvikling.

    EU-kommisjonen vurderer Tsjekkias innsats innen diverse EU-mål som god. Særlig arbeidet for inkludering og sosial utjevning får skryt, men kommisjonen peker ellers på liten framgang innen avkarbonisering og bærekraft, svak offentlig investering i forskning og utvikling, samt risikoen ved en aldrende befolkning kombinert med underskudd på ettertraktet arbeidskraft/kompetanse. Aller minst framgang mener de at landet har hatt når det gjelder å gjøre de offentlige helseutgiftene og pensjonssystemet økonomisk bærekraftig.

    Tsjekkia gikk som alle land på en viss smell som følge av koronakrisa, med en nedgang i BNP tilsvarende -5,6 prosent i 2020. Dette er likevel ikke dramatisk i EU-sammenheng.

    Vurdert fra juli 2021, anslår EU-kommisjonen at dette raskt innhentes, gjennom sterke 3,9 prosents BNP-vekst i 2021, etterfulgt av 4,5 prosents vekst i 2022. Inflasjonen ventes å holde seg lavt på 2-tallet.

    Statsgjelden krympet jevnt og trutt siden 2013, men hoppet opp til 38,1 prosent av BNP koronakrise-året 2020. Dette er imidlertid fjerde lavest i EU, og langt under EU-snittet på 88,7 prosent av BNP.

    Tsjekkias viktigste næringer er maskin- og bilproduksjon, samt framstilling og bearbeiding av metaller.

    Tsjekkia er en av verdens større bilproduserende land (16. plass i antallet produserte enheter i 2020), foran blant annet Storbritannia. Målt etter innbyggertall kommer de på andreplass etter Slovakia. Landet har den tredje eldste bilproduksjonen i verden (Tatra, 1897). Skoda, Avia og Praga er øvrige nasjonale merkevarer.

     

    Inflasjon

    Tsjekkias inflasjon (harmonisert) var lav etter finanskrisa, men steg til 3,5 prosent (HICP) i 2012, før den dalte ned nær mot null i 2015.

    Siden 2017 har den holdt seg over 2 prosent, med en ny topp på 3,3 prosent i koronaåret 2020.

    Siden 2012 har inflasjonsnivået i all hovedsak ligget over EU-snittet, de siste årene høyt over.

    EU-kommisjonen anslår i juli 2021 en inflasjonsrate på 2,7 prosent i 2021 og 2,3 prosent i 2022.

     

    Utenlandske investeringer

    Tsjekkia er en åpen økonomi, og har ligget i toppsjiktet blant nyere EU-land når det gjelder utenlandske investeringer, kun overgått av Polen. Høyt utdanningsnivå, lave lønnskostnader og omfattende IT-kompetanse er sentrale årsaker til at landet er populært blant bedrifter fra de andre EU-landene og Japan. Investeringene er rettet både mot høyteknologisk industri og mot mer arbeidsintensiv produksjon.

    Investeringene skjøt kraftig fart etter EU-medlemskap, og har vært viktig for den økonomiske utviklingen i landet. EU-kommisjonen påpeker imidlertid i sin 2020-vurdering at ringvirkningene for landets næringsliv har vært begrenset. Selv om næringslivet er godt integrert i de internasjonale verdikjedene, er landets egen rolle fremdeles i stor grad begrenset til de lavere delene av verdikjedene, særlig i form av ren industriproduksjon.

    I konkrete tall, har omfanget av totale utenlandske investeringer («stock») økt relativt jevnt og trutt fra 45 milliarder dollar i 2003 til 170 milliarder dollar i 2019 (FN-tall).

    Nye årlige direkteinvesteringer fra utlandet («flow») har økt fra 2,1 milliarder dollar i 2003, til 7,5 milliarder dollar i 2019.

    For begge målestokkene var 2015 et bunnpunkt der disse verdiene krympet, som følge av eurokrisa – en generell trend.

    Tsjekkiske investeringer i andre land er prosentvis langt mindre, men beholdningen («stock») økte betraktelig etter 2016, fra 19 milliarder dollar dette året til 45 milliarder dollar i 2019.

    Beholdningen av utenlandske investeringer («stock») utgjorde ifølge OECD 78 prosent av BNP i 2020 – noe over EU-snittet, men høyt over om man ser bort fra «skatteplanleggingsland» som Irland, Nederland og Luxembourg. Beholdningen av tsjekkiske investeringer utenlands utgjorde samme år 23 prosent av BNP – godt under EU-snittet, men bedre enn mange andre «nye» EU-land, eks-partneren Slovakia inkludert.

     

    Økonomisk bakgrunn

    Tsjekkia har tradisjonelt ligget langt framme økonomisk og teknologisk. Tsjekkoslovakia «arvet» mesteparten av industrien i Østerrike-Ungarn da denne konstellasjonen gikk i oppløsning etter 1. verdenskrig. Fram til 2. verdenskrig var Tsjekkoslovakia blant de mest utviklete industrilandene i verden.

    Økonomien som sådan led imidlertid under kommunisttiden. Etter Berlin-murens fall fikk landet et markedsøkonomisk system. Til tross for problemer i omstillingsfasen, opplevde Tsjekkia god økonomisk vekst på 90-tallet. Økonomien vokste særlig sterkt i de første årene etter at landet ble medlem av EU, som del av «østutvidelsen» i 2004.

     

    Finanskrisa og eurokrisa

    Finanskrisa førte til resesjon i 2009. Realverdien av BNP sank med 4,7 prosent.

    Tsjekkia var likevel ikke blant de landene som ble hardest rammet av finanskrisen, og økonomien stabiliserte seg fort. I 2010 og 2011 var veksten på om lag 2 prosent.

    Det ble igjen problemer i slutten av 2011, og BNP falt med 0,8 prosent i 2012 og gikk i nøyaktig 0,0 i 2013. Siden skjøt veksten fart, med årlige utvidelser på mellom 2,3 og 5,2 prosent (2017).

    Veksten var hovedsakelig drevet av sterk innenlandsk og utenlandsk etterspørsel, i tillegg til investeringer i privat sektor.

  • 3. Handel med verden og Norge

    Tsjekkia eksporterte i 2019 varer og tjenester for totalt 166 milliarder euro (unntaksåret 2020: 153 mrd. euro). Landet står dermed for den 12. største nasjonale eksportverdien i EU27, like bak Danmark. Verdien har klatret relativt jevnt og trutt og omtrent doblet seg siden kriseåret 2009.

    Vareeksporten er totalt dominerende, med nær 10 ganger så stort verdimessig omfang som for tjenester. Landet har imidlertid handelsmessig overskudd, målt mot importverdi, innen begge kategorier.

    EU-området er det klart dominerende eksportmarkedet, med USA, Russland og Kina som individuelle eksportmål på mellom 1,3 og 2,5 prosent. Importen fra Asia, og særlig Kina (nær 12 prosent), er imidlertid betydelig.

    Landets viktigste handelspartnere (varer, 2019) er:

    • Eksport: Tyskland (31,2 prosent), Slovakia, Polen og Frankrike.
    • Import: Tyskland (27,2 prosent), Kina, Polen og Slovakia.

    Viktigste varer inn og ut av landet, i verdi:

    • Eksport: Biler, deler til biler og andre kjøretøy, datamaskiner og IKT-utstyr, og metallprodukter.
    • Import: IKT-utstyr og maskiner/maskindeler, deler til biler og andre kjøretøy, (rå)metaller og medikamenter.

    Handelen med Norge

    Tsjekkia er en av Norges viktigste handelspartnere i Sentral-Europa. Sett fra Norge, er Tsjekkia en viktig kilde for import, men vi eksporterer relativt lite til Tsjekkia.

    Verdiene for Norges import har økt med nær firegangen siden 2004. I 2020 importerte vi varer og tjenester for 9 milliarder kroner fra Tsjekkia.

    Verdien av eksporten til Tsjekkia har derimot krympet kraftig siden 2012, til 2,1 milliarder kroner i 2020, samme nivå som i 2019.

    Det norske markedet utgjør rundt 0,5 prosent av Tsjekkias vareeksport og 0,16 prosent som kilde for vareimport.

    Norge støtter utviklings- og investeringsprosjekter i Tsjekkia gjennom EØS-finansieringsordningene. I perioden for 2014–2021, er Tsjekkia bevilget 184,5 millioner euro.

    Støtten er fordelt på til sammen 11 programmer og inkluderer forskning og utdanning, klima- og miljøtiltak, inkludert klimatilpasning og biodiversitet, kulturutveksling og støtte til tiltak som fremmer rom og jødisk kulturarv, menneskerettigheter med fokus på anti-diskriminering, vold i nære relasjoner og integrering av rom, samt kriminalomsorg og internasjonalt politisamarbeid.

  • 4. Næringsstruktur

    Service er også Tsjekkias største næringsgruppe, men industrien står for en langt større andel av økonomien og arbeidsplassene enn det som er vanlig.

    ifølge vår sammenstilling av 2020-tall fra ILO (sysselsetting) og Verdensbanken (tilført BNP-verdi, 2020):

     

    Andel av sysselsettingen Andel av tilført BNP-verdi
    Service 60,1 % 19,6 %
    Industri 37,2 % 31,5 %
    Jordbruk, skog, fiske 2,6 % 1,9 %

    Service hadde en tilbakegang i koronaåret 2020 (2019: 20,4 prosent av BNP), mens industrien og primærnæringene holdt samme nivå.

    Industrien og primærnæringene er også i Tsjekkia mannsdominerte, mens serviceyrkene er kvinnedominert (tre av fire yrkesaktive kvinner arbeider her).

  • 5. Arbeidsmarked

    Tsjekkia har de siste årene vært helt i EU-teten når det gjelder andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder, kun forbigått av Sverige og noen år Nederland, Tyskland og/eller Estland.

    Landets problemer har da også heller vært mangel på (høykompetent) arbeidskraft, i kombinasjon med en aldrende befolkning, som spås å bremse den økonomiske veksten.

    Ved inngangen til 2020 lå denne andelen på 80,4 prosent. I løpet av koronapandemien sank den gradvis under 80 prosent, og lå ved første kvartal 2021 på 79,4 prosent. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn finanskriseperioden etter 2008, og rundt 6 prosentpoeng over EU-snittet.

    I antall gikk antallet yrkesaktive fra fjerde kvartal i 2019 til 1. kvartal i 2020 fra 5 114 000 til 5 030 000 (bosatte 20–64 år).

    Kjønnsforskjellene er likevel uttalte. Tsjekkiske menn hadde i første kvartal 2021 EUs høyeste sysselsettingsandel (86,6 prosent), mens den blant kvinner var 71,9 prosent – over EU-snittet, men «kun» niende høyest.

    Arbeidsledighet

    Arbeidsledigheten i Tsjekkia har i en årrekke vært EUs laveste, ned mot 2,0 prosent i 2019. I løpet av koronapandemien steg den imidlertid til 3,5 prosent (første kvartal 2021, sesongjustert). Dette var likevel fremdeles lavest i EU.

    Når det gjelder ungdomsledigheten er bildet noe mindre lystig. Såkalte NEET – ungdom mellom 15 og 29 år som hverken er i arbeid, utdanning eller opplæring utgjorde 9,8 prosent i 2019, og økte i 2020 til 11,0 prosent. Dette er bedre enn EU-snittet, men dårligere enn en rekke EU-kolleger.

    EU-kommisjonens 2020-gjennomgang peker ellers på store regionale forskjeller og at landet har en høyere enn gjennomsnittlig ledighet blant personer med nedsatte funksjonsevner. Kvinner med små barn har også lav yrkesdeltakelse, blant annet grunnet mangel på barnehageplasser.

     

    Lønn og lønnsutvikling

    Tsjekkiske lønninger har i snitt vist en kraftig vekst siden 2014, både nominelt og i realverdi. Unntaket for sistnevnte var et nær 4 prosentpoengs fall i koronaåret 2020.

    Brutto månedslønn lå i 1. kvartal 2021 på noe under 15 000 kroner (35 285 CZK), ifølge tall fra landets nasjonale statistikkbyrå.

    Ifølge OECD-tall (kjøpekraftjustert) lå den gjennomsnittlige årlige bruttolønna i Tsjekkia i 2019 på 30 400 dollar. Dette var høyere enn de fleste nykommere i EU-familien, men noe lavere enn Polen, og klart lavere enn vesteuropeiske land og Slovenia. 

    Den lovpålagte minstelønna i Tsjekkia er fordelt etter en stige på åtte nivå, fra assistentnivå helt opp til ledernivå. Alle disse nivåene opererer med én fastsatt takst per time og én for fulltids månedsarbeid.

    Den laveste månedlige minstelønna, rundt 15 200 koruna fra 1. januar 2021 – rundt 600 euro eller 6050 kroner – er sjette lavest blant EU-landene som har en lovpålagt minstelønn-ordning. Den høyeste minstelønna, på nivå åtte, ligger imidlertid dobbelt så høyt som denne laveste, dog fremdeles lavt etter hva som regnes som gjennomsnittsinntekt.

    Den tsjekkiske minstelønna framforhandles årlig i et trepartsforum, mellom myndighetene og organisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere.

    I 2019 skal 140 000 personer ha jobbet for minstelønn i Tsjekkia.

  • 6. Partene i arbeidslivet

    Antallet fagorganiserte i Tsjekkia har falt jevnt og trutt siden årtusenskiftet. I 2004 var 20,1 prosent av arbeidsstyrken organiserte, mens organisasjonsgraden i 2018 hadde krøpet ned til 11,4 prosent.

    Veksten i arbeidsstyrken har samtidig bidratt til at organisasjonenes medlemstall ikke har falt fullt så drastisk.

    Blant arbeidsgiverne har samtidig organisasjonsgraden økt kraftig, fra 35 prosent (av alle sysselsattes arbeidsgivere) i 2009 til 65 prosent i 2014.

    Tariffavtaledekningen har likevel gått svakt oppover i samme periode, til 34,7 prosent av arbeidstakerne i 2019 ifølge OECD, hvis andel ligger noe høyere enn ICTWSS’ anslag.

    Antallet streiker per år er antydningsmessig svært få.

    Arbeidstakerne har rett på en tredjedel av styresetene i offentlig eide virksomheter. En rettighet til styreseter også i private selskaper har vært en politisk kasteball, men skal være mulig igjen for selskaper over 500 ansatte.

     

    Arbeidstakerne

    De tre dominerende er:

    • Den bøhmisk-mähriske konføderasjonen av fagforeninger (Českomoravská konfederace odborových svazů, ČMKOS) er dominerende på arbeidstakersiden. ČMKOS er en sammenslutning av rundt 30 bransjeforbund og teller nesten 300 000 medlemmer (per 2018). Metallarbeiderne er den største enkeltgruppen. Det er en partipolitisk uavhengig organisasjon med alle typer arbeidstakere.
    • Sammenslutningen av uavhengige fagforeninger (Asociace samostatných odborů, ASO ČR) er en annen viktig sammenslutning, med omtrent 78 000 medlemmer i 2017. Den ble opprinnelig startet ved at jordbruksarbeidere og matvareprodusenter brøt ut fra ČMKOS, men har senere bredt seg ut.
    • En tredje viktig sammenslutning, som riktignok er for små til å sitte i det nasjonale trepartsrådet, er Konføderasjonen for kunst og kultur (Konfederace umění a kultury, KUK). Den ble startet i 1990 og representerer rundt 30 000 medlemmer innen kulturfeltet.

    I tillegg finnes flere mindre uavhengige fagforeninger, blant annet innen transport, media og politi.

    Todelingen av Tsjekkoslovakia ført til at også datidens arbeidstakerorganisasjonene ble delt i to, derfor enkelte navneendringer og suffikset ČR. Enkelte overlappinger finnes likevel.

     

    Arbeidsgiverne

    De to største arbeidsgiverorganisasjonene er:

    Begge organisasjonene deltar i trepartssamarbeid på nasjonalt nivå.

     

    Kollektive forhandlinger

    Tariffavtaler figurerer både på virksomhets- og bransjenivå. Førstnevnte er klart mest vanlig; for sistnevnte var det kun snakk om 22 avtaler i 2019. Disse virker like fullt veiledende. Nasjonalt orienterte forhandlinger finnes ikke.

    Bransjeavtalene kan allmenngjøres dersom de tilfredsstiller betingelser beskrevet i landets lovgivning. I 2017 ble 4 av totalt 22 kollektive avtaler på bransjenivå, allmenngjort. Avtalene inngått på bedriftsnivå kan sette høyere standarder enn avtalene inngått på bransjenivå, men ikke lavere. Det fins ikke kollektive forhandlinger på nasjonalt nivå.

    Det nasjonale trepartsorganet, Rådet for økonomiske og sosiale avtaler (RHSD), ble opprettet i 1990. Målet for trepartssamarbeidet var å skape sosial konsensus og at myndighetene og partene i arbeidslivet skulle komme frem til enigheter gjennom dialog.

    Dette samarbeidet ble imidlertid svekket under den konservative regjeringen til Vaclav Klaus, uten å bli erstattet av topartssamarbeid på bransjenivå.

    De senere årene har man blåst nytt liv i trepartssamarbeidet på nasjonalt nivå, og samarbeidet har frambrakt en økning i både minstelønnen og lønningene i offentlig sektor. Organet, presentert på nettsiden Tripartita, har kun en rådgivende funksjon. Det er administrativt underlagt arbeids- og sosialdepartementet (Ministerstvo práce a sociálních věcí, MPSV).

    For å få et sete i rådet, må arbeidsgiverorganisasjoner representere minst 400 000 ansatte (per 2021: SP ČR og KZPS ČR), og arbeidstakerorganisasjonene 150 000 personer (ČMKOS og ASO; sistnevnte på papiret med færre (sysselsatte) medlemmer).

    I et europeisk perspektiv dekker trepartssamarbeidet i Tsjekkia et bredt spekter av saker.

    Det fins også trepartsorganer på regionalt nivå.

  • 7. Migrasjon

    Antallet personer som bor og jobber i Tsjekkia uten tsjekkisk statsborgerskap lå i 2020 på 586 000 personer. Dette er det høyeste antallet blant «østblokk-landene» og nesten på nivå med Norge, så vel som andre rike (vesteuropeiske) land som har vært et yndet mål for arbeidsmigranter fra fattigere EU-land.

    Tsjekkia var et av de få østeuropeiske landene som registrerte en positiv netto arbeidsmigrasjon etter finanskrisen. Dette skyldes altså at mange kommer, men også at få drar. I kjølvannet av finanskrisa hadde Tsjekkia en emigrasjon på ned mot 25 000 langtidsutvandrere per år. Dette steg, målt etter landets størrelse, til et relativt høyt antall på 78 000 personer i 2019, noe som altså trolig snudde raskt påfølgende år.

    Sett i forhold til befolkningens størrelse, har med andre ord Tsjekkia blant EUs laveste antall personer i arbeidsfør alder som hovedsakelig oppholder seg i et annet EU-land. Tallet har riktignok steget jevnt og trutt, og nådde nesten 100 000 personer i 2019. I koronaåret 2020 dalte imidlertid tallet ned til 2015-nivå: 84 500 personer.

    Sistnevnte er på nivå med Latvia, et land med mindre enn en femtedel av Tsjekkias befolkning.

    Landet har vært aktive i å forsøke å stoppe høyt utdannede, særlig forskere, fra å flytte fra landet. Dette har de gjort ved for eksempel å gjøre det lettere å returnere, og ved å betale internasjonalt konkurransedyktige lønninger.

    Tsjekkias geografiske plassering og begrensede størrelse gjør det samtidig enkelt å forflytte seg til og fra nabolandene.

    Emigrasjonen til Norge er svært beskjeden. Den har riktignok økt med 2,5 ganger siden 2004, men til et jevnt nivå på rundt 1300 personer i årene siden 2014. To tredjedeler var i 2020 langtidsbosatte, med minst 7 års fartstid her til lands. Kjønnsbalansen er ganske nøyaktig lik.

  • 8. Historie

    Tsjekkia har en kronglete historie, naturlig nok med tanke på landets svært sentrale plassering på det europeiske kontinentet. Den tyske innflytelsen har vært særlig sterk. Geografisk og historisk består Tsjekkia av de tre landområdene Čechy (Bøhmen), Morava og deler av Slezsko.

    Dagens Tsjekkia har røtter særlig i kongeriket Bøhmen (engelsk: Bohemia), som via språklige omveier også har gitt Tsjekkia dets nåværende navn. Bøhmen var fra tidlig av en del av det tysk-romerske riket. Deretter fulgte overherredømmer under det habsburgske riket, fyrstedømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn.

    Fra slutten av 1. verdenskrig til Sovjets fall, med unntak av oppstykking rett før og under 2. verdenskrig, var landet en del av den politiske oppfinnelsen Tsjekkoslovakia.

    Tsjekkoslovakia ble i etterkrigstiden en integrert del av den såkalte østblokken, etter et kommunistisk kupp av statsmakten i 1948 som fikk stor oppmerksomhet og bidro til å skjerpe frontene mellom øst og vest i tida rundt Natos stiftelse.

    Landet ble en industriell og økonomisk ledestjerne i Sovjet-blokken, men industrien mistet noe av sin styrke sett mot vestlige konkurrenter. Ved oppløsningen av Sovjetsamveldet mistet de i tillegg mye av sitt spillerom på dette interne markedet.

    Tsjekkia og Slovakia frigjorde seg på fredelig vis og ble to separate stater i 1993.

  • Alf Tore Bergsli
  • november 2021

Fra nyhetsarkivet vårt


Hvor vi er

Besøksadresse: Borggata 2B,
Grønland, Oslo.
Kart

Fafo Østforum

Prosjektleder og web-redaktør:
Anne Mette Ødegård

Prosjektmedarbeidere:
Alf Tore Bergsli, Johanne Stenseth Huseby og Tina Østberg

Kontakt redaksjonen: Epost

logo fafo 194x64

Postboks 2947 Tøyen, 0608 Oslo
Tlf: (+ 47) 22 08 86 00
Daglig leder: Tone Fløtten

Copyright © 2022 fafooestforum.no | Design: Alf Tore Bergsli, programmering: Ørnulf Bratlie