I 2017 kom en ny lov om offentlige anskaffelser, med tilhørende forskrifter. I det nye regelverket stilles det krav om:

• miljøhensyn
• bruk av lærlinger
• begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden

Bakgrunnen for den nye loven er at EU i 2014 vedtok tre nye direktiver om offentlige anskaffelser; anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet og konsesjonskontraktdirektivet.

Hensikten med de nye direktivene er å forenkle, øke fleksibiliteten og ikke minst utvide mulighetene til å ta samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser.

• Les mer om dette regelverket i Fafo Østforums faktaflak.

Krav om konkurranse og til lønns- og arbeidsvilkår

Lov om offentlige anskaffelser fastslår at oppdragsgiver skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet (§ 4). Arbeidsrettslige vilkår framheves nå som et like viktig prinsipp, ifølge en dom fra EU-domstolen fra 2020.

Her hjemme er forskrift om arbeids- og lønnsvilkår i offentlige kontrakter den viktigste regulatoren. Arbeidstakere som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, skal ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler. Forskriften er en implementering av ILO-konvensjon 94, som ble vedtatt i 1949.

Oppdragsgiver skal stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelt underleverandører, har lønn etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler, jf. forskriftens § 5.

• Les mer om allmenngjøring på våre temasider

I kontrakten kan oppdragsgiver kreve at leverandørene eller eventuelt underleverandører, på forespørsel må dokumentere at kravene er oppfylt, jf. § 6. Oppdragsgiver skal også gjennomføre nødvendig kontroll for å sikre at kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes, jf. § 7.

• Les mer: Veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (anskaffelser.no)

Fra 1. juli 2013 fikk Arbeidstilsynet ansvar med å føre tilsyn med at offentlige oppdragsgivere følger forpliktelsene sine etter forskriften.

Leverandørledd og lærlinger

Endringer i loven om offentlige anskaffelser ga departementet hjemmel til å fastsette forskriftsregler om begrensning i antallet ledd i leverandørkjeden.

Fra 1. januar 2017 er det innført to nye bestemmelser:

• For det første skal oppdragsgiver stille krav om maksimalt tre ledd i leverandørkjeden, det vil si en hovedleverandør med maksimalt to ledd under seg i kontrakter om bygg- og anleggsarbeider og renholdstjenester.
• For det andre skal oppdragsgivere stille krav om bruk av lærlinger i kontrakter over en viss størrelse og varighet.

Flere lokale «modeller»

I løpet av de siste årene har flere kommuner og fylker utviklet egne modeller for å bekjempe useriøsitet og kriminalitet hos leverandørene, eksempelvis Telemarksmodellen og Oslomodellen.

ESA (EFTAs overvåkningsorgan) innledet sommeren 2020 en formell saksbehandling av lovligheten av den norske bestemmelsen om maksimalt to underleverandører.

Det er i første rekke Oslomodellen og Skiensmodellen som skal undersøkes nærmere

Stortingsmelding om «smartere innkjøp»

I 2019 kom det en stortingsmelding om offentlige anskaffelser: Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser (Meld.St.22 (2018-2019)). Den foreslår ingen endringer i regelverket, men handler om hvordan man i større grad kan profesjonalisere innkjøpene.

Mer om offentlige anskaffelser:

• Regjeringens samleside om offentlige anskaffelser
• Fafo Østforums faktaflak om regler for offentlige anskaffelser