Europeisk arbeidsmarkedsbyrå (ELA)

Europeisk arbeidsmarkedsbyrå (ELA)

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård og Johanne Stenseth Huseby

Forordningen om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority, ELA) ble vedtatt i juni 2019, etter et forslag fra tidligere leder i EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker. En forordning er en bindende rettsakt. Den skal følges i alle detaljer og har direkte virkning i hele EU (i motsetning til et direktiv, der det er tilstrekkelig at målsettingene er oppfylt i nasjonal lovgivning). Norske myndigheter har ansett forordningen som EØS-relevant.

ELA (European Labour Authority) ble åpnet i oktober 2019 i den slovakiske hovedstaden Bratislava, og har siden da hatt sin base der. Målet er full drift innen sommeren 2024. 

Hovedoppgaver

Et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (forkortet ELA) skal ha tre hovedoppgaver:

1) Gi informasjon om plikter og rettigheter for grensekryssende arbeidstakere og bedrifter. Dette omfatter også å gi arbeidstakerne veiledning om ulike typer opplæring, for eksempel i språk.
2) Fremme samarbeid mellom nasjonale arbeidslivsmyndigheter. Det kan dreie seg om å utveksle informasjon, hjelp med kontroller og å gjennomføre felles inspeksjoner. Slike inspeksjoner skal foregå i tråd med det aktuelle medlemslandets nasjonale lovgivning og ha basis i en avtale. ELAs rolle i slike tilsyn er frivillig og ikke-bindende.
3) Megle i tvister der landene er uenige. Dette er en frivillig prosedyre med ikke-bindende beslutninger i alle faser

Byrået skal ha en "liaison officer" fra hvert medlemsland representert – som skal fungere som et bindeledd mellom nasjonale myndigheter og ELA.

Mobil og sårbar arbeidskraft

Bakgrunnen for forslaget er et åpent europeisk arbeidsmarked. Det vil si at det er fri bevegelse av arbeidstakere og tjenester innenfor EU- og EØS-landene. Samtidig er kontrollen med at regler og vilkår i arbeidslivet etterleves et ansvar for nasjonale myndigheter. Det er store utfordringer med samarbeid og informasjonsutveksling på tvers av landegrensene. Dette gjør det lettere for useriøse aktører å komme seg unna og øker faren for lavlønnskonkurranse og sosial dumping.

I det såkalte håndhevingsdirektivet fra 2014 legges det opp til at ulike lands myndigheter skal få hjelp fra hverandre når det gjelder informasjon, kontroller, tilsyn og etterforskning. Dette regelverket gjelder utstasjonerte (utsendte) arbeidstakere. Disse er ofte de mest sårbare blant den mobile arbeidskraften. En av oppgavene til ELA blir å foreta analyser og risikovurderinger i forbindelse med fri bevegelighet av arbeidskraft.

Styre og referansegruppe

Styret for ELA skal bestå av en representant for hvert medlemsland og to fra EU-kommisjonen. EØS-landene og Sveits deltar som observatører. I tillegg deltar partene i arbeidslivet (på europeisk nivå). Blant de ansatte skal det være en sambandsperson fra hvert land for å ivareta forholdene mellom byrået og medlemslandene.

Det er allerede et samarbeid mellom arbeidstilsynene i Europa, gjennom Senior Labour Inspectors Committee (SLIC). Her gjennomgås god praksis og det utarbeides felles rapporter. Det blir imidlertid påpekt at dette samarbeidet ikke egner seg for å løse spesifikke saker. I tillegg finnes det bilaterale avtaler mellom tilsyn i ulike land, samt at det er etablert et samarbeid gjennom European Platform tackling undeclared work. Denne plattformen blir nå en del av ELA-samarbeidet.

Verktøy eller trussel?

Da forslaget ble lansert, mente regjeringen at ELA kan bidra til mer samordnet og effektiv kamp mot arbeidslivskriminalitet og at forslaget passer godt sammen med myndighetenes initiativ overfor EU-kommisjonen om styrket samarbeid mot a-krim. I vurderingen fra Stortingets utredningsseksjon het det blant annet at ELA i utgangspunktet ikke påtvinger medlemslandene noen rettslige forpliktelser, men det var usikkerhet om det kunne bli en forskyvning av kompetanse.

Europeisk fagbevegelse var i hovedsak fornøyd med forslaget. De svenske hovedorganisasjonene advarte mot meglingsfunksjonen. Dette er ikke forenlig med en arbeidslivsmodell som baserer seg på kollektive avtaler.

Også her hjemme møtte forslaget til et europeisk arbeidsmarkedsbyrå både en varm velkomst og skepsis. LO stilte noen klare forutsetninger. Det omfattet blant annet at ELA ikke må svekke forhandlingsrommet når det gjelder utforming, kontroll og håndheving av lover og tariffavtaler. En annen forutsetning er at det ikke ble krevd myndighetsoverføring. YS så på forslaget som en konkretisering av EUs målsetting om «et mer sosialt Europa».

På grunn av innvendingene er byråets kompetanse blitt mindre omfattende enn det som var ment i det opprinnelige forslaget.

Mot full drift i 2024

I årene fra 2019 og fram mot 2024 er ELAs hovedprioritering å komme i full drift. Dette innebærer blant annet innhenting av innspill fra EU-kommisjonen, EU-medlemslandene og arbeidslivets parter, på utformingen av mandatet og gjennomføringen av oppgavene. I 2022 fortalte Pedro Assares, leder for ELAs avdeling for gjennomføring og analyse, til ILO om hva byrået har oppnådd siden oppstarten i 2019.

Til tross for at oppstartsårene har vært preget av pandemi, arbeidet ELA i 2020 med informasjonsformidling, og utførte sine første inspeksjoner. Assares vektlegger at inspeksjonene har bidratt til økt tillit mellom medlemslandene, og økt bevissthet blant arbeidstakerne om egne rettigheter.

I 2021 økte budsjettet og ELA fikk flere ansatte. Byrået bevegde seg over fra pilot-fasen til en operativ fase. Dette året gjennomførte ELA sitt første omfattende næringsspesifikke initiativ: en handlingsplan for sesongarbeidere, med en tilhørende kampanje «rights for all seasons».

I 2022 lanserte ELA et rammeverk for handling innen veitransport. Målet er bedre beskyttelse av arbeidstakerne i bransjen, mer rettferdige konkurransevilkår og veisikkerhet. I denne forbindelsen ble det også satt i gang en informasjonskampanje rettet mot sjåfører. 

ELA har også hatt et samarbeid med International Labour Organization (ILO) om hvordan å redusere risikoen for menneskehandel, utnyttelse av arbeidskraft og svart arbeid. I forbindelse med utbruddet av krigen i Ukraina, har ELA nedsatt en gruppe som skal arbeide spesifikt for å hindre utnyttelse av ukrainske flyktninger.

I 2023 har ELA planlagt en satsing på anleggsbransjen. Den vil blant annet vektlegge underleverandørkjeder, inn- og utleie av arbeidskraft, og bidra til at arbeidstakerne får tilgang til informasjon om sine arbeidsforhold.

Kilder:


European Commission Speech: President Jean-Claude Juncker's State of the Union Address 2017.
Europalov.no
Regjeringen.no: Forslag om å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå. EØS-notat 25.10.2018, EØS-notat 30.05.19
Stortingets utredningsseksjon: Mulige konsekvenser av forslag til forordning om opprettelsen av et europeisk arbeidsmarkedsbyrå.
ELA (2022, 24. november). Bevers and Wołoszyn re-elected as chair and deputy chair of the Management Board. The construction sector will be the focus for 2023.
ILO (2022, 22. november). 
What does the European Labour Authority do to improve labour inspection and labour mobility? Interview with Pedro Assares, Head of Unit “Enforcement and Analysis”, European Labour Authority (ELA).

Publikasjonsår: 2019. Oppdatert: 2023



Relaterte nyheter

  • Relaterte seminarer

    Besøk oss

    Borggata 2B,
    Grønland, Oslo.
    Kart

    Fafo Østforum

    Prosjektleder og web-redaktør:
    Anne Mette Ødegård

    Prosjektmedarbeidere:
    Alf Tore Bergsli, Johanne Stenseth Huseby og Tina Østberg

    Kontakt redaksjonen: Epost

    logo fafo 194x64

    Postboks 2947 Tøyen, 0608 Oslo
    Telefon: 22 08 86 00
    Daglig leder: Tone Fløtten


    Copyright © 2023 fafooestforum.no | Design: Alf Tore Bergsli | Programmering: Ørnulf Bratlie