Det er en grunn til at det stort sett er utlendinger som jobber på norske gardsbruk. Det er den lave lønna. Per Olav Lundteigen (Sp) og Jørn Eggum (Fellesforbundet) er helt enige om det. Også om at det er en dårlig idé å løse korona-krisa med dagpenger.

Politiet i Oslo har henlagt anmeldelsen av Fagarbeideren AS, som ikke betalte lønn til sine arbeidere før jul. – Det er skammelig. Vi anker, fastslår en opprørt LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

«Folk som er bosatt i Norge arbeider ikke i jordbæråkeren. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Dette er ikke resultatet av en genfeil blant folk som bor i Norge», skriver Senterpartiets Per Olaf Lundteigen i en kronikk. Han viser til at landbruket har svært lave tariff-satser og ønsker «folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs».

– I Norge er den allmenngjorte lønna i grøntsektoren på kr 123,15. Under halvparten av ei norsk industriarbeiderlønn. De landa som Norge importerer sin arbeidskraft fra erstatter den med import fra andre land der lønnsnivået er enda lavere. Dette er dominoeffekten av EUs frie arbeidsmarked, skriver  Heming Olaussen, styremedlem i Vestfold Nei til EU. 

– Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.  Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, skriver Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

– Arbeidet for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og imot sosial dumping og useriøse aktører, ivaretas best gjennom arbeidslivspolitikken og trepartssamarbeidet. Alkoholloven ikke er riktig virkemiddel for dette arbeidet, skriver gruppelederne for H, V og FrP i Bærum. Innlegget er et svar til de rødgrønne i Bærum som mener minstelønn må være krav for å få skjenkebevilgning.

Bøndene mangler sine utenlandske sesongarbeidere, og timelønnen er for lav for arbeidstakere bosatt i Norge. Debatten fortsetter:

– Det innlysende svaret er å tilby en konkurransedyktig lønn som arbeidstakere bosatt i Norge kan leve av. I denne spesielle situasjonen bør en økning av de allmenngjorte minstelønnssatsene kunne fases inn i forbindelse med krisepakkene, skriver representanter fra Fellesforbundet og LO Innlandet. 

– Det er med beklagelse at vi må informere EU-kommisjonen om at European Trade Union Confederation (EFS) svar på høringen om europeiske minstelønner ikke er representative for oss. Det skriver ti fagorganisasjoner i Danmark, Island, Norge og Sverige i et brev som avslører en historisk splittelse i europeisk fagbevegelse

– Som et ledd i kampen mot sosial dumping har arbeidslivsorganisasjonene og myndighetene gått sammen om å forskriftsfeste minstelønn (såkalt allmenngjort lønn) blant annet i serveringsbransjen. Vi mener at serveringssteder som vil skjenke alkohol må følge forskriften om minstelønn, skriver gruppelederne for Ap, Rødt, SV, Sp og MDG i Bærum. Men de tre partiene Høyre, Frp og Venstre vil ikke utrede saken.

Korona-krisa viste Norge kor avhengig vi er av utanlandske arbeidarar i landbruket. Tilsette i næringa meiner minstelønnssatsane må opp for å få nordmenn på banen. Landbruket har den lågaste allmenngjorte minstelønna for ufaglærte over 18 år. Mange får meir i dagpengar.

Regjeringen foreslår at Statens vegvesen kan innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen.  – Forslaget fra regjeringen er et viktig steg i riktig retning for å ivareta arbeidstakerne og konkurranseforholdene i markedet, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.

– Vi har over tid sett en økende bruk av innleid arbeidskraft, særlig i byggenæringen. Kartlegginger tyder på at det i en del tilfeller skjer brudd på regelverket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, og viser til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie. Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I tillegg kan Statens vegvesen nå innhente opplysninger som Arbeidstilsynet kan bruke til kontroll av lønn i transportnæringen.