Rapporten gransker følgene som allmenngjøringen av renholdsoverenskomsten i 2011 har hatt på renholderes lønn.

Forskerne Bård Jordfald og Elin Svarstad finner at allmenngjøringen bidro til sterk lønnsvekst for renholderne i privat sektor som trengte det mest.

Da den andre høringsrunden om minstelønn ble åpnet 3. juni argumenterte Europakommisjonen for at koronakrisen har styrket behovet for et EU-initiativ som sikrer alle arbeidstakere i EU en anstendig inntekt. Arbeidslivets parter har frist til 4. september med å komme med innspill.

Folketinget i Danmark vedtok tirsdag lovforslaget som skal sikre at utenlandske sjåfører ikke kan tjene under minstelønn når de kjører innenrikstransport i Danmark (kabotasje og kombitrafikk).

Fafo og Senter for lønnsdannelse inviterte til seminar med rapportlansering. Hvordan påvirket innføringen av allmenngjorte minstekrav renholdernes lønn? På seminaret beskrev forskerne sine funn, og vi hørte kommentarer fra representanter for fagforeninger. Se opptak fra seminaret og last ned ny rapport.

Regjeringens politikk mot arbeidslivskriminaliteten har hjulpet. Det har blitt mindre a-krim, mener arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Heidi Nordby Lunde.  – Vi er fullstendig klar over at det er bransjer hvor det er problemer. Men hovedbilde i norsk arbeidsliv er at det er velregulert, ryddig og organisert. 

– Den evige kampen for et bedre arbeidsliv har fått en nye seier. Etter flere år med trykk fra fagbevegelsen, de seriøse arbeidsgiverne og Arbeiderpartiet skal tilsynet med arbeidsforholdene i transportbransjen nå styrkes. Selv om Stortingets vedtak er bra, er vi langt fra i mål, skriver stortingsrepresentant (Ap) Arild Grande.

EU-kommisjonen offentliggjorde denne uken et nytt dokument om en «rimelig minstelønn for alle arbeidstakere» såkalt fase 2-konsultasjoner med partene i europeisk arbeidsliv. Utspillet fra kommisjonen bringer ikke særlig mer klarhet hverken om hva eller hvordan dette skal skje fordi det sies ikke noe om hva slags regler som skal gjelde eller «instrument» som det heter i EU-sjargongen. Kommer det et direktiv (lov) eller en anbefaling? spør LO-kontoet i Brussel.

Parats leder Unn Kristin Olsen mener styrking av håndhevelsen av regler om innleie av arbeidskraft er et riktig skritt på veien, og at bestemmelsene er viktig i kampen mot sosial dumping. Men Olsen mener at arbeidstakerorganisasjonene burde ha anledning til å gå til sak på eget initiativ.

EU-kommisjonen vil ha inn minstelønn som en del av en pakke om sosiale rettigheter og startet onsdag den andre høringsrunden. – Målet er ikke en felles minstelønn for unionen eller et felles system for å fastsette minstelønnen. Ethvert tiltak må ta hensyn til systemer og tradisjoner for fastsettelse av minstelønn i det enkelte medlemsland, sier EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis.

Da Stortinget i går vedtok å gi Arbeidstilsynet myndighet til å håndheve innleiereglene var arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) dønn ærlig da han han fikk spørsmål om hvilke andre organer enn Arbeidstilsynet som departementet har vurdert for å utføre denne kontrollfunksjonen:

– Det må jeg innrømme at jeg ikke vet svaret på.

Stortinget behandlet i forrige uke regjeringens forslag til endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler. Lovendringen skal blant annet legge til rette for en bedre samordning av tilsynsinnsatsen til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet. Loven ble vedtatt i går og trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

 I stortingsdebatten for to dager siden var det tverrpolitisk enighet om at Statens vegvesen skulle få utvidede fullmakter i forbindelse med kontroller på veiene. Flere innleggshavere viste til Arbeidstilsynets egne tall: kun 46 prosent av de kontrollerte sjåførene fikk betalt den allmenngjorte norske minstelønnen de hadde krav på.