– EU-kommisjonen har skissert en modell hvor land kan bli unntatt fra minstelønnsforslaget dersom minst 70 prosent av arbeidstakerne er dekket av kollektive avtaler. Problemet med forslaget er at det for fremtiden vil knytte lønnsdannelsen nærmere Brüssel, og ikke til det enkelte medlemsland/ EØS-land, skriver Magne Bekkelund og Jørund Hassel i Oppland nei til EU.

En samlet grøntnæring tar grep etter sommerens medieoppslag om lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske sesongarbeidere.

De bangladeshiske jordbærplukkerne som jobbet i Lier får nå betalt i henhold til norsk lov. Arbeiderne, som er bosatt i Portugal, ble ansatt av et portugisisk firma som bonde Marius Egge hadde leid inn. Timelønnen de fikk av firmaet var på omtrent halvparten av den lovpålagte minimumslønnen på 123 kroner i norsk jordbruk.

Minstelønn var et av temaene da EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i går holdt den såkalte «State of the Union»-talen.

– Lønnsdumping er skadelig for verdighet på arbeidsplassen, straffer gründere som betaler anstendig lønn og fordreier rettferdig konkurranse i det indre markedet, og derfor vil kommisjonen legge fram et lovgivningsforslag for å hjelpe medlemsstatene med å etablere en ramme for minstelønn. Alle må ha tilgang til minstelønnen, enten gjennom tariffavtaler eller lovbestemt minstelønn. Jeg er en sterk tilhenger av kollektive forhandlinger, og forslaget vil fullt ut respektere nasjonale tradisjoner, sa von der Leyen.

«Det må ikkje vere tvil om korleis arbeidsforholda skal bli handterte. Nyt Norge er meir enn gode råvarer. Det skal også vere ei forsikring om ryddige og gode arbeidsforhold i næringa», skriv Bondebladet på leiarplass, som en kommentar til avsløringar om urettvise og ulovlege løns- og arbeidsvilkår i norsk landbruk.