– LO Svalbard har nå i mange år arbeidet for at Allmenngjøringsloven skal bli gjort gjeldende for Svalbard. Slik som det er i dag, kan mange arbeidsgivere betale hva de vil i lønn til sine ansatte uavhengig av statsborgerskap. Det er rett og slett sosial dumping, skriver Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard og Heidi Brun, LO Troms og Finnmark,.

Forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet kaller EU-direktivet om minstelønn en halv seier. Leder for LOs Brüssel-kontor Robert Renè Hansen frykter for streikeretten.

– Korona-sommeren har bydd på nye skandaleoppslag om elendige lønns- og arbeidsforhold før utenlandske sesongarbeidere i landbruket. Næringen vil tjene på et kollektivt krafttak for å rydde opp i egen bakgård, skriver NTNU-professor Johan Fredrik Rye.

– Mange opprøres over hvordan arbeidstakere fra andre land blir behandlet i Norge. Et eksempel på det er en henvendelse jeg mottok om en arbeidsplass der utenlandske arbeidstakere kun får 80 kroner timen. Det provoserte vedkommende sterkt. For vi har vel minstelønn i Norge? Svaret er nei, skriver Kristian Tangen, regionleder for LO, Trøndelag.

– Vårt umiddelbare inntrykk av direktivutkastet er at det på flere punkter er langt bedre enn fryktet, skriver LO-advoktene. Stikkord for noen av punktene er: Norges system videreføres, partenes rolle i lønnsdannelsen skal styrkes, allmenngjøringsloven og Tariffnemdas vedtak omfattes ikke, offentlig innkjøp må – jfr direktiv om offentlige anskaffelser – følge landsomfattende avtaler.

– Det er fint at EU gjør det klart at Norge og andre land som bruker tariffavtaler for å fastsette lønnsnivået ikke skal bli tvunget til å innføre en lovbestemt minstelønn, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO. Men til tross for mange gode elementer inneholder direktivforslaget fra EU noen regler som kan være uheldige.

EU-kommisjonen sier at den nordiske modellen med kollektive forhandlinger ikke utfordres av forslaget til et nytt direktiv om minstelønn. Det skal gis unntak for medlemsland som i dag ikke har lovfestet minstelønn. Kommisjonen har ikke merket direktivforslaget som EØS-relevant. Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, sier at lovfestet minstelønn derfor er helt uaktuelt i Norge. – Lønn skal fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, sier hun.

Fellesforbundet og NHO Mat og Drikke er enige i tariffoppgjøret for jordbruk og gartneri, en bransje der det har vært mye støy dette året om lønn og arbeidsvilkår. Partene er enige om å starte arbeidet for bedre lønnsvilkår, bransjeprogram for bekjempelse av useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i grønn sektor, samt bransjeprogram for kompetanseheving.

Forslaget til et direktiv om europeisk minstelønn ble lagt fram av Europakommisjonen i dag. De nordiske landene har ikke nådd fram i arbeidet med å hindre at det ble et rettslig bindende lovforslag (direktiv). Kommisjonen viser imidlertid til at det gis unntak for medlemsland som i dag ikke har lovfestet minstelønn, og at det dermed blir tatt hensyn til den nordiske modellen. Kommisjonen har ikke merket direktivforslaget som EØS-relevant.

Når lønnsoppgjeret for tilsette i jordbruk og gartneri startar, har forbundet med seg ei rekke krav for å rydde opp i luselønn og sosial dumping. Det første kravet forbundet trekker fram, er å fjerne minstelønnssatsen for ferie- og innhaustingshjelp sånn at dei får same minstelønn som fast tilsette.

Ulike lekkasjer bekrefter at EUs minstelønnsforslag kommer i form av et direktiv, dvs. et lovforslag som også kan gjøres gjeldende for EØS-landet Norge. Et direktiv skal i prinsippet gjelde alle på arbeidsmarkedet, organisert eller ei. I følge de samme lekkasjer skal man ha tatt hensyn til den/de nordiske arbeidslivsmodeller hvor det er partene i arbeidslivet som fastsetter hva som er minstelønn Forslaget skal visstnok sette en grense på 70 prosent avtaledekning.

En ny rapport fra FAOS, Københavns Universitet analyserer arbeidsmarkeds- og velferdspolitiske tiltak på EU-nivå i perioden 2017–20, med spesielt fokus på roller og stillinger til danske aktører. Rapporten gir en kort oversikt over kommisjonens og de europeiske arbeidsmarkedets arbeidsprogrammer, samt en rekke konkrete tiltak. Dessuten analyseres fire case. Det reviderte utstasjoneringsdirektivet og EUs minstelønnsforslag er to av casene.