SSB har kartlagt innvandreres kvalifikasjonsivå i det norske arbeidsmarkedet. 

I enkelte norske kommuner ville arbeidslivet sett svært annerledes ut uten utenlandsk arbeidskraft. Nye SSB-tall viser hvor forskjellene er størst.

Rett under én av ti sysselsatte i Norge er jobbinnvandrere. Det vil si personer som enten har innvandret til Norge for å arbeide, eller som pendler til arbeid i Norge uten å være bosatt her.  I noen kommuner er én av tre sysselsatte jobbinnvandrere. Det kommer frem i en SSB-artikkel som ser nærmere på hvordan utviklingen av sysselsatte jobbinnvandrere har vært etter pandemien.

Norge diskuterer hvordan landet skal sikre nok arbeidskraft i årene framover. Samtidig viser korrigerte tall fra SSB en utvikling som går i motsatt retning.

Ferske tall fra SSB viser at nesten 48 prosent av fordrevne fra Ukraina i arbeidsfør alder er i jobb. Det er 5 600 flere enn på samme tid i fjor.

– Fire og et halvt år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er mange av dem som flyktet til Norge i jobb. Det viser at innsatsen fra kommuner, arbeidsgivere og ikke minst ukrainerne selv gir resultater, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Knapt 60 prosent av ukrainerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, var sysselsatt i mars 2026. Blant kommunene med flest tidligere deltakere skiller Tromsø seg ut, med om lag 75 prosent i jobb.

Nyss publiserte tal fra Statstisk sentralbyrå (SSB) for 2. kvartal 2026 viser at folketalet i Noreg auka med 3 100 i 2. kvartal, og var 5 636 900 ved kvartalets slutt. Folkeveksten var låg sjølv om fødselstala auka. Dette skuldast flyttetala, som viser at Noreg hadde netto utvandring i 2. kvartal – altså at det var fleire som flytta frå enn til landet.

Nye tall fra SSB viser at 44,8 prosent av fordrevne fra Ukraina i arbeidsfør alder nå er i arbeid. Troms er første fylke som passerer 50 prosent.

– Det er gledelig at stadig flere ukrainere kommer i jobb. Av ukrainerne som kom i 2022, er tallet på ukrainere i jobb svært høyt. Jeg forventer derfor at tallene fortsetter å øke, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

10 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2025 på grunn av arbeid. Vi må 20 år tilbake i tid for å finne et så lavt antall arbeidsinnvandrere.

Befolkninga veks framleis, men i eit lågare tempo enn dei siste åra.

– Folkeveksten har bremsa opp i takt med at færre ukrainarar har flytta til Noreg, seier seniorrådgjevar Magnus Haug i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fra februar 2025 til februar 2026 økte antallet lønnsmottakere med 9 100. Veksten er drevet av innvandrere, og over halvparten av veksten blant innvandrere skyldes flere ukrainere i jobb. I samme periode har det også blitt 2 350 flere utenlandske pendlere.

Innvandrere fra EU, EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand har betydelig lavere arbeidsledighet enn innvandrere fra andre steder og en til dels høyere deltakelse på arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers. Dette er et trekk vi finner over flere år og i mange land, og henger blant annet sammen med at de i utbredt grad flyttet for å jobbe.