Grunna manglande utanlandsk arbeidskraft, har hotell- og serveringsbransjen trygla om opne grenser. I ei medlemsundersøking frå NHO Reiseliv kjem det fram at om lag halvparten av bedriftene som vanlegvis er avhengig av utanlandsk arbeidskraft, ikkje klarte å erstatta sesongarbeidarar.

Driverne av et lite hotellkonsern og et utelivskonsern opplever det samme: De kan ikke ta imot like mange gjester som de ønsker, fordi de ikke får tak i den kompetansen de trenger. En del av utfordringen er færre arbeidsinnvandrere.

Utenlandsk arbeidskraft har stått for 30 prosent av den reduserte sysselsettingen i Norge det siste året.

– Dette kan både skyldes at utlendinger jobber i næringer som er blitt hardt rammet, og det kan skyldes at stengte grenser hindret dem i å pendle tilbake til Norge, sier seniorforsker Anne Mette Ødegård i Fafo.

Men det kan også være kjennetegn ved den enkelte arbeidstakerens situasjon.

De Historiske-hotellene mangler flere hundre arbeidere til sommersesongen, men det er ikke sikkert servitører, kokker og renholdere slipper inn i landet. At bedriftene kan forsyne seg av arbeidskraft fra NAV, fnyser hotelldirektør Øivind Wigand av.

Stadig flere norske kommuner krever at det kun skal gis skjenkebevilling til serveringssteder som betaler ansatte minstelønn. Nå vil SV at det skal gjelde i hele landet.  – Vi ønsker å sende et tydelig signal til alle bedrifter om at det er uakseptabelt å betale luselønn og slippe unna med det, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV).

– Det er viktig å holde hjulene i gang, sa statsminister Erna Solberg da hun mandag formiddag redegjorde om de oppdaterte koronareglene overfor Stortinget.

– Hun viste til bransjene som har gjort seg avhengig av arbeidsinnvandring for å nettopp holde hjulene i gang, som for eksempel fiskeriindustrien og landbruket. Samtidig står en hel utelivsbransje med kniven på strupen, skriver Hege Breen Bakken, politisk redaktør i Drammens Tidende.

– Industrien får sin arbeidsinnvandring, mens vår bransje, bar og restaurant, får regningen når smitten sprer seg: ny nedstengning. Selv om grunnen for økt smitte er fra import fra utlandet, skriver Tom Greni, daglig leder i Ricks Teater & Nattklubb og Zachariasbryggen Restauranthus, Bergen

– Vår siste medlemsundersøkelse, etter den siste ukes opptrapping av smitteverntiltakene, viser at krisen er høyst reell, sier NHO. Selv om det er reiselivs-, service- og handelsvirksomheter som gjennomgående oppgir størst negative konsekvenser og påførte kostnader, så blir også mange andre næringer sterkt berørt.

Hvis de ansatte på en pub eller restaurant ikke har minstelønn, kan stedet miste skjenkestillatelsen. Dette var forslaget fra Ap og Sp – men det falt under kommunestyremøtet med én stemmes overvekt (28 mot 27). Ap og Sp ønsket også at skjenkekontrollørene skal kunne kontrollere lønnsvilkår hos utesteder og restauranter. Dette ble også vraket av kommunestyret.

– Arbeidet for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og imot sosial dumping og useriøse aktører, ivaretas best gjennom arbeidslivspolitikken og trepartssamarbeidet. Alkoholloven ikke er riktig virkemiddel for dette arbeidet, skriver gruppelederne for H, V og FrP i Bærum. Innlegget er et svar til de rødgrønne i Bærum som mener minstelønn må være krav for å få skjenkebevilgning.

– Som et ledd i kampen mot sosial dumping har arbeidslivsorganisasjonene og myndighetene gått sammen om å forskriftsfeste minstelønn (såkalt allmenngjort lønn) blant annet i serveringsbransjen. Vi mener at serveringssteder som vil skjenke alkohol må følge forskriften om minstelønn, skriver gruppelederne for Ap, Rødt, SV, Sp og MDG i Bærum. Men de tre partiene Høyre, Frp og Venstre vil ikke utrede saken.