Leder av tankesmien Manifest, Magnus Engen Marsdal, skriver at organiserte kriminelle har fått fotfeste innenfor bygg og anlegg, transport og flere andre bransjer. Under dekke av å være arbeidsinnvandrere fra EØS-området lurer kriminelle nettverk seg inn i norsk arbeidsliv hvor de unndrar seg skatt og hvitvasker penger. Han avviser at liberalistiske læresetninger eller regjeringens strategi kan få bukt med problemet.

Regionleder i Byggmesterforbundet Anne Marit Stork har i et debattinnlegg kritisert Arbeidstilsynet for å overkontrollere Byggmesterforbundets medlemsbedrifter samtidig som useriøse virksomheter gå fri. Direktør i Arbeidstilsynet Trude Vollheim, avviser kritikken og forteller at de prioriterer kontroller der risikoen for arbeidsrelatert sykdom og skade er størst.

Otto Waale driver opplæring av maskinførere. Han forteller om nedgang blant polske kursdeltakere det siste året og mistenker at svindel med kompetansebevis er en av årsakene. Det har vært mye rykter i bransjen etter at flere ulovlige bevis har blitt avdekket og Waale frykter mangel på opplæring kan skape livsfarlige hendelser på norske anleggsplasser.

I 2017 kjøpte Akershus fylkeskommune tjenester for 5,8 milliarder nå har de innført 16 seriøsitetskrav for å forsikre seg om at deres oppdragsgivere og underleverandører driver seriøst. De har blant annet krav om: HMS-kort, bruk av faglærte håndverkere, bruk av lærlinger, rett til å innhente skatte- og avgiftsopplysninger. Fylkeskommunen har søkt råd fra partene for å utforme kravene.

Gjennom flere tilsyn avdekket Arbeidstilsynet at arbeiderne til et polsk firma fikk lavere lønn enn den allmenngjorte lønnen de hadde krav på. Firmaet argumenterte for at de fulgte tariffavtalen tiltros for at verken arbeidere eller selskapet var organisert eller at det forelå noen tariffavtale. 

Da tre østeuropeiske arbeidere fikk likelydende sykemeldinger og diagnose fra samme lege på samme tid, gikk alarmen ved en bemanningsbedrift i byggebransjen. Brennpunkt har satt kritisk søkelys på leger de mener skriver lettvinte sykemeldinger til østeuropeiske håndverkere. Legene avviser feil og forklarer at med en pasientgruppe som består av 80 % polske arbeidere med hardt kroppsarbeid er det naturlig at det blir noen sykemeldinger.

Da Statens vegvesen inviterte til dialogmøte om kriminalitet og useriøsitet i anleggsbransjen stilte vegdirektøren spørsmål ved om det er på tide å straffe hovedentreprenøren for regelbrudd hos underleverandører. Han er frustrert over at kun toppen av isfjellet av arbeidslivskriminaliteten tas og ønsker seg en gamechanger for å stoppe lovbruddene.

Statens vegvesen har styrket sin innsats mot useriøs og kriminell aktivitet, og undersøkelsene har avdekket omfattende brudd på lov og regelverk. Hva gjør byggherren og entreprenørbransjen for å snu trenden?

Svenn Gøran Mork fra rekrutteringsselskapet Mork har rekruttert over 600 taktekkere til det norske markedet. Han har særlig rekruttert arbeidere fra Polen, men nå er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i det europeiske markedet sterkt fallende. – Det høye aktivitetsnivået, ikke minst i Polen, fører til at det ikke er like attraktivt for de utenlandske arbeiderne å komme hit forteller Mork. Han mener vi er nødt til å ta grep for å snu situasjonen.

John Ommund Syvertsen er utbygningssjef for Evenes i forsvarsbygg, han advarer useriøse aktører mot å forsøke seg. - Vi vil vise markedet at utbyggingen ved nye Evenes flystasjon sjekker alle, og vi er i ferd med å inngå en intensjonsavtale med A-krimsenteret i Nordland. Arbeidstilsynet, Skatt og NAV er med på laget som skal sikre at utbyggingen gjennomføres etter boka.  

For første gang søker et bemanningsbyrå om å bli godkjent som lærebedrift i betong- og tømrerfaget i Oslo. Nye seriøsitetsbestemmelser og lærlingklausuler i offentlige anskaffelser, har ført til at mange flere bedrifter på Østlandet nå søker om godkjenning.

Bård Jordfald har sett på lønnsutviklingen i byggebransjen i årene etter 2008. Det viser seg at lønnsveksten er lavere enn i resten av privat sektor. Blant arbeidstakerne fra Øst-Europa er det 14 prosent som får dårligere betalt enn det som er fastsatt i allmenngjøringsforskriften . 48 prosent hadde lønn på eller rett over minstesatsen.