Betydningen av norskkompetanse hos utenlandske arbeidstakere er undervurdert i store deler av arbeidslivet – på tvers av yrker og bransjer. Arbeidsplassen regnes som en av de viktigste arenaene for integrering i det norske samfunnet. Er det likevel slik at språk reduseres til et spørsmål om å finne praktiske løsninger og å unngå farlige situasjoner? På dette webinaret lanserte vi en Fafo-rapport, utarbeidet på oppdrag fra Språkrådet.

Arbeidsinnvandrere verken må eller trenger å lære seg norsk, og det bekymrer blant andre Språkrådet som har bedt Fafo undersøke tre bransjer der det er mange utenlandskføte arbeidere. Den nye Fafo-rapporten «Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet» var tema da Språkrådets direktør Åse Wetås og statssekretær Grunde Almeland (V) i Kunnskapsdepartementet gjestet Dagsnytt 18.

Betydningen av norskkompetanse hos utenlandske arbeidstakere har økt i takt med arbeidsinnvandringen og et stadig mer internasjonalisert arbeidsliv. En ny Fafo-rapport, som ble lansert i dag, belyser språkutfordringer på arbeidsplassen i tre ulike bransjer: ved et sykehjem, et universitetsinstitutt og på byggeplassen.

EU vil innføre et system med lovfestet minstelønn i EU- og EØS-medlemslandene. Men i Norge er LO klart imot.  – Dette handler ikke om at Norge må innføre en minstelønn. Forslaget danner et rammeverk for å sikre at alle arbeidere i EU får en minimumslønn, sa Joost Korte, EUs generaldirektør for sysselsetting da han deltok på Fafos webinar om EUs minstelønn-forslag.

Arbeidet med å innføre en ordning med felles minstelønn i EU har skapt sterke reaksjoner i de nordiske landene. EU-kommisjonen forsikrer imidlertid om at ingen land skal tvinges til å innføre ordningen. Da Fafo Østforum inviterte til debatt om temaet fikk vi noen svar på hvordan EU-kommisjonen ser på reaksjonene og den videre prosessen. Opptaket ser du på Fafos youtube-kanal Fafo-tv.

Er EUs forslag til minstelønnsbestemmelser en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen? Spørsmålet stilles under tirsdagens åpne webinar. For å fronte forslaget deltar EU-kommisjonens Joost Korte, i møte med representanter for den norske regjeringen og partene i arbeidslivet.

Hvordan har statusen til polakker endret seg? Hvordan gikk det med polakkene da Norge stengte ned i mars? Hva frykter Fellesforbundet etter at det nylig ble strengere karanteregler for arbeidsinnvandrere? Kan vi regne med at vi har tilgang til polsk arbeidskraft i tiden som kommer? Dette var temaer da Fafo Østforums prosjektleder Anne Mette Ødegård var gjest i Helgemorgen.

Usikkerhet borte og sterk vekst hjemme. Norges desidert største gruppe arbeidsinnvandrere det siste tiåret – polakkene – begynner å få mange grunner til ikke å dra til Norge for å jobbe. 

Den polske ambassadøren til Norge, Iwona Woicka-Żuławska, innledet på Fafo Østforums seminar 6. oktober, og Arbeidslivet.no har intervjuet henne for å vite mer om hva som gjør at flere polakker nå velger å bli i Polen.

I mars ble både arbeidsinnvandrere og deres arbeidskraft satt i «karantene». Men allerede før koronatiltakene så vi tegn på at det norske arbeidsmarkedet er blitt mindre attraktivt for øst-europeiske migranter. Hvem skal bygge, produsere og høste i årene som kommer? Seminaret ble holdt på engelsk.

Fafo-forskerne Anne Mette Ødegård og Mona Bråten har bidratt til denne svenske forskningsantologien om konkurransevilkårene i byggebransjen. Deres bidrag bygger på forskning om hvordan arbeidsinnvandringen har påvirket HMS-vilkårene i norsk byggebransje.

En fersk rapport fra SØA og Fafo om kriminalitet i varebilsegmentet peker på utbredt sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven. I et utdrag fra en varebilsjåførs arbeidskontrakt står det følgende: «Du er ansatt inntil videre, til jeg finner en som er bedre enn deg». Rapporten trekker også frem forslag til løsninger for å bedre forholdene. Disse innebærer blant annet allmenngjøring av tariffavtaler, krav om løyve, fartsskriver, kjøre- og hviletid og yrkessjåførkompetanse

Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde derfor vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016. Etter noen års erfaringer ønsker NOKUT nå å få kartlagt hvilken effekt ordningen har hatt, og det er Fafo som vant prosjektet.