Michal måtte vente på lønn i 1000 dager: – Vi følte oss fanget

I 2022 kom et forbud mot lønnstyveri inn i straffeloven. Loven gjør det straffbart for en arbeidsgiver ikke å betale sine ansatte den lønna de har krav på. Siden forbudet trådte i kraft, har bare sju straffesaker om lønnstyveri vært i retten.

Straffesaken som nylig gikk i Oslo tingrett, er den åttende i rekken. Der sto eieren av byggefirmaet Budmatex tiltalt for grovt lønnstyveri mot åtte polske arbeidere.

Saken havnet i retten etter at Lars Mamen i Fair Play bygg varslet Arbeidstilsynet. relsesarmeen bidro med juridisk hjelp og begjærte Budmatex konkurs.

Da Michal Skrzypczak kom til Norge, kjente han verken språket eller systemet. Han forklarte at arbeiderne var avhengige av arbeidsgiveren for både jobb, bolig og mat.

– Vi hadde ikke penger til å leie noe annet eller finne andre løsninger. Vi var avhengige av at sjefen hjalp oss. Alt var nytt, og språket var vanskelig.

– Vi var som fanger. Han klarte på mystisk vis å manipulere oss til å tro at pengene skulle komme.

– Da lønningsdagen nærmet seg, ble han borte og var helt umulig å få tak i da vi skulle konfrontere han med den uteblitte lønna, sa Skrzypczak.

Gjennom lønnsgarantiordningen fikk Skrzypczak til slutt tilbake nesten hele lønna han hadde krav på, men det tok 1000 dager.

For påtalemyndigheten handler saken om mer enn de åtte arbeiderne fra Budmatex. Påtalemyndigheten mener saken er prinsipielt viktig fordi den setter søkelys på utnyttelsen av sårbare arbeidstakere og de skadelige følgene som lønnstyveri kan få for den enkelte.