– Trygdeskandalen handler dypest sett om fornektelsen av at Norge gjennomgikk en rettslig revolusjon i 1994.  Den såkalte NAV-skandalen er antagelig den største krisen i rettssystemet etter krigen. Det synes å ha sviktet på alle plan. Det graverende er at feilene har ligget i dagen, skriver Eirik Vinje, advokat og skribent

Da Norse Production gikk konkurs fikk ingen som hadde streiket jobb i det nye selskapet Sund Laks. Retten slo fast at dette var diskriminering, og i juni ble Sund laks dømt til å betale 18,1 millioner kroner i erstatning til 45 polske arbeidere. I dag møttes partene i Norse-konflikten til rettsmekling i Bergen. – Nei dette gikk ikke veien i det hele tatt. Vi sto for langt fra hverandre, sier nestleder i NNN, Jarle Wilhelmsen.

– NAV-saken er kalddusjen vi trengte for å se at vi er et lydrike under EU. Høyesterett er, eller var, Norges øverste domstol. Dette endret seg totalt da Norge undertegnet EØS-avtalen. Der gis EUs lover forrang foran norske lover på de fleste områder, skriver Elin Ørjasæter.

– To av medlemmene av utvalget som regjeringen har bedt granske NAV-skandalen har selv vært med på å felle straffedom i Høyesterett. Justisdepartementets lovavdeling erklærer dem «delvis inhabile». Likevel velger statsråd Anniken Hauglie å la de to fortsette i utvalget. Det er uforståelig, skriver Dagsavisen på lederplass.

Tysk høyesterett har slått fast at trygdemottakere må søke før de kan reise ut av landet. Det er strengere enn Norges nye praksis, der det er fritt fram for å ta med seg sykepenger til EU-området. Det er i en kronikk på nettstedet Rett24 at tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård har gått gjennom avgjørelser i Tyskland og Danmark som berører EU-forordringen for trygdeytelser.

To av tre mener det er viktigere å begrense mulighetene for å ta med NAV-ytelser til utlandet, enn å sikre full bevegelsesfrihet over landegrensene i EU og EØS. Det viser en ny meningsmåling utført for TV 2.

At Norge kom til å tape foreldrepengestriden i EFTA-domstolen ar nærmest vært opplest og vedtatt. Verken ESA eller EU-kommisjonenen har delt Norges syn. Men i disse NAV-tider, kom fredagens frikjennelse som en påminnelse om at EØS-rettens irrganger er både mangslungne og uforutsigbare.

Frykten for å havne i avisen, hindret NAV i å stoppe justismord. Men de lykkes med å holde saken unna media, det gjorde de. Skandalen ble kjent da de fortalte om den selv. Det er flere slike gåsehud-momenter i granskingsrapporten. Håndteringen har vært kaotisk, skriver VG-kommentator Astrid Meland.

År etter år satte Nav krav til seg selv om å øke summen for hvor mye trygdesvindel som skulle anmeldes. På fire år økte kravet fra 174 til 270 millioner kroner. – Absurd prosentkrav, sier Bjørn Moxnes (Rødt).

Dette er blant funnene i Internrevisjonen i NAV sin kartlegging av etatens feiltolkning av  EØS-forordningen. Nå vil arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng etablere en juridisk avdeling med et særskilt EØS-ansvar, innføre ny arbeidsmetodikk inn mot EØS-lovgiving og bedre informasjonsflyten. 

Allerede i 2014 stilte NAV-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i NAV-skandalen ble fengslet i årene etter. Både internt i NAV og i møter mellom NAV og Arbeidsdepartementet stilte Nav-ansatte flere ganger spørsmål om etaten praktiserte EØS-regelverket riktig – uten at det førte noen vei. Det kommer fram i Navs egen interngransking om hvordan NAV-skandalen kunne skje.

Professor Rob Cornelissen deltok i EØS-forhandlingene med Norge i 1994, og kjenner EU-reglene som NAV mener førte til trygdeskandalen i detalj. Han forstår ikke hvordan disse reglene kan være årsaken.