Danmarks nye regjering tar minstelønnsdirektivet til EU-domstolen, Sverige implementerer det, men Norge og Island er ikke omfattet, skriver det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

For å gjøre Justis- og beredskapsdepartementet bedre rustet til å utnytte handlingsrommet for å fremme norske interesser i EØS-avtalen, ønsker regjeringen å bevilge to millioner kroner til å styrke EØS-arbeidet i lovavdelingen.

Arbeidsministeren bør reise sak mot EU om minstelønnsspørsmålet. Det mener også regjeringens støtteparti SF. Minstelønnsdirektivet er et klart brudd på EUs egne traktater, sier Karsten Hønge (SF).

EUs minstelønnsdirektiv kan potensielt knuse den danske modellen, heter det i advarselen fra Dansk Folkeparti (DF), som ønsker at både en sosialdemokratisk og en borgerlig arbeidsminister skal reise sak mot EU.

Spørsmålet ESA stiller er høyaktuelt i og med at Stortinget trolig skal behandle trygdeproposisjonen i nær fremtid, sier professor Ingunn Ikdahl.

– Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 ble EUs trygdeforordning gjort til norsk lov med forrang. Resten skulle løses gjennom praksis. Historien viser «overlate til praksis»-modellens svakheter. Stortinget og alle andre må først få vite hva som i dag er norsk rett. Det krever en gjennomgang av trygdemyndighetenes praksis på alle områder, skriver Tarjei Bekkedal, professor, ved Senter for europarett og Mads Andenæs, professor ved Institutt for privatrett.

NAV-skandalen synliggjorde et behov for å bedre forstå særlig EØS-trygderetten og hvordan denne påvirker trygdereguleringen her hjemme i Norge. I kjølvannet av NAV-skandalen startet et samarbeidsprosjekt mellom de tre juridiske fakultetene i Norge innen området internasjonal trygderett. Tirsdag 13. september avholdes den første årlige konferansen.

Trygderetten konkluderte i en kjennelse 31. august 2022 med at trygdetid fra andre EØS-land skal medregnes ved søknad om overgangsstønad fra Norge. Dette innebærer at NAVs praksis må endres.

– Det foreligger i alle fall én straffedom som det er aktuelt å begjære gjenåpnet, sier setteriksadvokat Henry John Mæland, etter at Trygderetten fulgte opp EFTA-domstolens avgjørelse om overgangsstønad.

I januar går Norges dommer i EFTA-domstolen av. Innen den tid må Utenriksdepartementet beslutte hvem regjeringen skal nominere til neste periode.

Overgangsstønaden for enslige forsørgere er en del av EØS-avtalen og skal gis uten begrensningene den norske staten praktiserer.

– Lite tyder på at departementet har lært av trygdeskandalen, skriver artikkelforfatterne Tarjei Bekkedal, professor ved senter for Europarett og Mads Andenæs, åprofessor ved institutt for privatrett.  – For borgere fra andre EØS-stater er det ikke enkelt å følge med på norsk byråkrati og EØS-avtalen.