Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sier at den nye kriseloven åpner for at permitterte arbeidere for eksempel kan brukes som sesongarbeidere i landbruket, men at det er underlagt et krav om forsvarlighet og nødvendighet.

Arbeids- og sosialdepartementet arbeider nå med en endring i utlendingsforskriften som gjør at utenlandske arbeidstagere som allerede er i Norge kan få forlenget oppholdstillatelse. Denne endringen er svært viktig for landbruket, og krever endringer i utlendingsforskriften.

– Rike, vestlige samfunn har glemt grunnlaget for mat. Bønder kommer knapt med på lista over livsviktige yrkesgrupper. Norge diskuterer hvordan vi kan sikre sesongarbeidere og dyrefôr inn i landet. Men med tanke på beredskap må vi tenke nytt om hvordan og hvem som kan dyrke mat, skriver Kari Gåsvatn.

Som følge av koronaepidemien og de strenge reiserestriksjonene som er innført, har stort sett all reiselivsaktivitet på Svalbard stoppet opp med umiddelbar virkning, og permitteringer er i gang. Men ikke alle utenlandske arbeidstakere omfattes av de nasjonale permitteringstiltakene .– Vi lager nå en tidsbegrenset stønadsordning for Longyearbyen. Den vil sikre en viss inntekt også for utenlandske arbeidstakere, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Per Odd Gjestvang driver Vang gård på Toten, og sier det er helt nødvendig å få inn utenlandske arbeidere: – For Vang gård sin del er det kritisk viktig at de som alltid har vært her, og har bygget opp kompetanse over lang tid får lov å komme, sier han.

De utenlandske arbeiderne som vanligvis gjennomfører vårplantingen uteblir på grunn av koronarestriksjonene. Nå maner Skognorge til plantedugnad.

Norske arbeidsplasser rammes hardt av koronautbruddet. Samtidig har dagene med koronaviruset i Norge vist at de som tjener minst – hvorav mange arbeidsinnvandrere – rammes hardest. Hvorfor er det slik? Hvem er det som står igjen som økonomiske tapere i koronakrisa?

NRK har publisert en oversettelse av den viktigste kunnskapen om koronaviruset og de norske tiltakene mot spredning.

Norsk verftsindustri er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Næringen etterlyser strakstiltak som gjør det enklere å flytte arbeidskraft regionalt og over landegrenser.

Koronasituasjonen fører til at fleire utanlandske arbeidarar slit med å kome seg til Noreg. Derfor kan mange av dei 1165 frukt- og grøntproduserande eigarane av Gartnerhallen måtte bruke norsk arbeidskraft.– Vi er i dialog med styresmaktene for å sikre kompensasjon for ekstra kostnader for produsentane, både for auka lønningar og ekstra kostnader knytte til karantene, seier administrerande direktør Elisabeth Morthen.

Koronasituasjonen har satt norsk matproduksjon og den norske bonden skikkelig på dagsorden, det samme kan sies om avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft. Minstelønning i bransjen er 123,15 kroner timen. Er det mulig å rekruttere norsk arbeidskraft med et slikt lønnsnivå?

Siden 2004 har arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa bidratt sterkt til å holde Norge i gang. Hva skjer når både de og deres arbeidskraft nå settes i «karantene»? Og vil arbeidsinnvandrerne rammes hardest økonomisk? – Situasjonen nå er helt spesiell. Mange arbeidsinnvandrere mister over natta jobben. Og de som pendler mellom Norge og hjemlandet, blir enten satt i karantene med en gang de ankommer eller må returnere, forteller Fafo-forsker Anne Mette Ødegård. Hun leder Fafo Østforum som har fulgt arbeidsinnvandring i Norge tett helt siden 2004.