De kjenner både arbeidsgiverne og arbeidsmarkedet i området godt.
– Vi har god kjennskap til bedriftene her, og det lokale næringslivet snakker også sammen, sånn at vi hele tiden har god oversikt over hvor det er behov for arbeidskraft, sier Vera.
De to veilederne har jevnlige møter med andre Nav-kontorer i fylket for å holde oversikt over hvor det finnes behov for arbeidskraft. For det er behov for folk.
– Mange bedrifter betaler for norskkurs og annen opplæring, utover det de får gjennom flyktningtjenesten, sier Vera.
Språket er også en av faktorene Arbeidstilsynet trekker fram når de vurderer ukrainernes møte med arbeidslivet.
Men ukrainere er ikke nødvendigvis er mer sårbare enn andre utenlandske arbeidstakere. De har blant annet norskopplæring, flyktningstatus og en kobling til Nav, som gir dem mer formelle veier inn i arbeidslivet. På Nav-kontoret i Nordreisa er kartlegging derfor viktig.
– Språk er den største barrieren. Mange har kompetansen og arbeidserfaringen som trengs, men norskferdighetene kan gjøre det vanskeligere å få brukt denne kompetansen i arbeidslivet, sier Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Sonja Skinnarland.
Det er også en utfordring å finne riktig jobb til riktig person.
Mange ukrainere har høy utdanning og mye arbeidserfaring fra hjemlandet. Likevel er de første jobbene de får i Norge, ofte innen yrker med lave krav til formell godkjenning. Renhold, butikk, servering og industri er blant de vanligste.