EU-domstolen opphever deler av minstelønnsdirektivet, men ikke de avsnittene som fagbevegelsen har angrepet mest.

• Én passasje i artikkel 5 i direktivet fjernes:
  Passasjen gjelder en mekanisme i direktivet som ville forhindre en reduksjon av den lovbestemte minstelønnen i en medlemsstat der en minstelønn har trådt i kraft. Den automatiske lønnsbeskyttelsen må være basert på lønnsindekser. Ved å forhindre at lønnen reduseres, går imidlertid EU for langt i sin innblanding i den spesifikke lønnsdannelsen, mener EU-domstolen.

Men EU-domstolen rører ikke artikkel fire, som er utpekt av dansk fagbevegelse som den mest problematiske delen av direktivet:

• Artikkel fire i minstelønnsdirektivet har som mål å styrke tariffavtaler og tariff-forhandlingssystemer i medlemslandene. Det er blant annet her den kontroversielle regelen finnes, som forplikter medlemslandene til å utarbeide en handlingsplan dersom tariffdekningen faller under 80 prosent.

I realiteten har imidlertid denne delen av direktivet ingen konsekvenser for den danske modellen, selv om nye tall tyder på at tariffavtaledekningen faktisk er 69 prosent og ikke de 82 prosentene som er det offisielle tallet fra den danske arbeidsgiverforeningen.