– Lave lønninger, og særlig vedvarende lavlønn, kan være en bekymring for mange, men også en bekymring for samfunnet, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Person (Ap) på dagens lansering av Fafo-rapporten Lavlønn: Nærings- eller virksomhetsfenomen?

Ein av fire kontrollerte verksemder hadde brot på reglane om minstelønn. Det er oppsummeringa til Arbeidstilsynet etter over 1.000 tilsyn med lønns- og arbeidsvilkåra på serverings- og overnattingsstadar.

– Utenlandske arbeidstakere kan få betalt 10 kroner i timen uten at det får konsekvenser, sier lederen av LO Svalbard.

Russlands brutale angrepskrig i Ukraina, minstelønnsdirektivet og EØS-midlene. Dette var blant temaene fa utenriksminister Anniken Huitfeldt i dag holdt sin halvårlige redegjørelse om EU/EØS-saker i Stortinget.

Den svenske regjeringen har nå offisielt varslet EU-domstolen om at de støtter Danmarks forsøk på å få den kontroversielle minstelønnsloven i EU annullert.

• ESA stiller spørsmål om Norges nye innleieregler
• Danmarks hovedargumenter mot minstelønnsdirektivet er nå offentlige

Dette er to av sakene i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

Sjåfører i utenlandske transportvirksomheter som utfører oppdrag i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Nå sender Arbeids- og inkluderingsdepartementet forslag til nye regler om utsendte sjåfører på høring.

Tilsynene vil bli gjennomført over hele landet. – Alle renholdsvirkomheter må nå være forberedt på å få besøk fra oss, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Renholdsbransjen slår ut på flere av sårbarhetskriteriene for utnyttelse i arbeidslivet: mange ansatte med utenlandsk bakgrunn, få krav til utdanning, fysisk belastende arbeid og en del ubekvemme arbeidstider.

I går sendte Danmark de offisielle juridiske dokumentene til EU-domstolen i Luxembourg i et forsøk på å få det omstridte minstelønnsdirektivet i EU ulovliggjort. Og nå engasjerer Sverige seg med samme formål.

Danmark og Sverige går hver sin vei, etter at EU-direktivet om minstelønn vedtas.

Flere sentrale skikkelser innen norsk transportbransje tror at færre vil forsøke å underbetale sine sjåfører, etter at eieren i transportselskapet Vlantana Norge ble holdt personlig ansvarlig for tilbakebetalingen av nærmere 20 millioner kroner.

Den nye danske regjeringen har sagt de vil be om et annulleringssøksmål, men har formelt ikke gjort det ennå.