- Vi har de siste årene sett mange avisoppslag om at renholdere jobber med elendige lønns- og arbeidsvilkår i flere av våre virksomheter. For oss i NTL er kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet svært viktig, sa forbundssekretær In­gerid Marie Utvik fra NTL på NTLs konferanse mot svart økonomi.

Se også: NTLs guide til arbeidet mot sosial dumping

Å senke lønningene for å få flere flyktninger i arbeid er helt feil vei å gå, mener LOs sjeføkonom Stein Reegård. Arbeidsinnvandring har allerede redusert lønnsveksten i industrien med om lag 20 prosent det siste tiåret, og med 30 prosent i byggenæringen. – Det er store utslag, mener Reegård. Han fraråder lavlønnsmodellen på det sterkeste.

- I et innlegg på VOL 7. desember gir Høyres Arve Kambe inntrykk av at Spekter og jeg tar til orde for å innføre en nasjonal minstelønn i Norge. Det er en misforståelse. Spekter har alltid vært prinsipielt imot nasjonal minstelønn, og det er vi fortsatt, skriver Anne-Kari Bratten, adm. dir i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

- Minstelønn er et viktig sosialt virkemiddel i mange land, men vil ikke være det i Norge, skriver Arve Kambe (H), leder i Stortingets Arbeids- og sosialkomite. Han poengterer at Norge skiller seg ut ved å ha et velfungerende tre-partssamarbeid, samt at Norge allerede en lovgivning som skal ivareta formålet med minstelønn: Allmenngjøringsloven.

Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter er ihuga motstander av nasjonal minstelønn. Men strømmen av flyktninger setter landet i en helt ny situasjon, sa hun da hun åpnet foreningens Arbeidslivskonferanse tirsdag.

Asylstrømmen til Norge gjør at arbeidsgiverorganisasjonene nå vil utrede muligheten for å innføre nasjonal minstelønn. LO-leder Gerd Kristiansen mener at det er naivt å tro at de lave lønningene kun vil begrenses til de flyktningene som begynner å jobbe her i landet.

– Flyktningsituasjonen gjør spørsmålet om minstelønn mer aktuelt, sier NHOs Svein Oppegård. – Vi får nå en kjempestor gruppe som ikke har den produktiviteten som kreves i vårt arbeidsliv. Derfor må vi se på hvordan vi kan utvide arbeidsmarkedet slik at det også blir rom for denne gruppen.

- Vi som i generasjoner har arbeidet for en anstendig lønn for anleggsarbeidere og for anstendige bo- og arbeidsforhold ser at det vi har bygget opp – nå står i fare å bli revet ned, skriver hovedtillitsvalgt Jan Åge Vik i Skanska i dette innlegget i bygg.no.

Tariffnemda har trukket opp en enda klarere grense for hvilken type godstransport med minstelønn som gjelder – og hvem det ikke gjelder for.

Tariffnemda har endret virkeområde for allmenngjøringene for turbil og gods. De har tatt ut internasjonal transport fra virkeområdet, mens kabotasje og kombinerte transporter inngår. – Det blir nå tydeligere hvem allmenngjøringen gjelder for, og det blir enklere for Arbeidstilsynet å håndheve regelverket, sier Lin Andrea Gulbrandsen i Yrkestrafikkforbundet (YTF).

Arbeidsinnvandringen har ført til lavere lønnsvekst, lavere produktivitet og økte lønnsforskjeller i deler av norsk arbeidsliv. Forskere fra Samfunnsøkonomisk analyse, Fafo og Statistisk sentralbyrå har undersøkt virkningene av allmenngjøring i bygg, verftsindustri, renhold og jordbruk. Og en ny rapport fra Senter for lønnesdannelse viser at allmenngjøring av tariffavtaler har til en viss grad bremset de negative virkningene.

- Allmenngjøring har ikke økt gratispassasjerproblemet for fagforeningene, men snarere gjort det lettere å rekruttere utenlandske arbeidere. Det sa LO-sekretær Trude Tinnlund under Fafo Østforum seminar om allmenngjøring i dag.