Briefing 31-08-2026 fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) (vår oversettelse):
Fri bevegelighet er en grunnleggende rettighet for arbeidstakere i EU, og utfyller den frie bevegeligheten for varer, kapital og tjenester i det indre markedet. I løpet av de siste 30 årene har EU utviklet et omfattende regelverk som regulerer ulike aspekter ved arbeidstakermobilitet, slik som fri bevegelighet for arbeidstakere, samordning av trygdesystemer, adgang til og utøvelse av selvstendig næringsvirksomhet, fri utveksling av tjenester og felles regler for internasjonal transport.
På grunn av ulik håndheving av reglene for arbeidstakermobilitet i EU – noe som kan føre til konkurransevridning og begrense arbeidstakernes rettigheter – ble Den europeiske arbeidsmyndighet (ELA) opprettet i 2019 gjennom forordning (EU) 2019/1149. ELA har som oppgave å sikre rettferdig arbeidstakermobilitet i EU og bistå medlemsstatene og Kommisjonen med samordning av trygdesystemer i unionen.
Ifølge en evaluering fra Kommisjonen i 2025 har ELA spilt en avgjørende rolle for å styrke samarbeidet mellom nasjonale myndigheter, særlig ved å legge til rette for og støtte felles inspeksjoner rettet mot utstasjonerte og mobile arbeidstakere i sektorer som er særlig utsatt for sosial svindel og misbruk. Men ettersom det fortsatt finnes utfordringer – som at ELAs meklingsfunksjon i liten grad benyttes, at ELA ikke kan initiere og gjennomføre undersøkelser og inspeksjoner i grenseoverskridende saker på eget initiativ, og at det mangler en tilfredsstillende mekanisme for å overvåke myndighetens kostnadseffektivitet – kunngjorde Kommisjonen i sitt arbeidsprogram for 2026 et forslag om å styrke ELAs mandat.
Dette skal skje som ledd i en «pakke for rettferdig arbeidstakermobilitet» i tredje kvartal 2026.
Se også: Fair Labour Mobility Package (State of the Unoin, 16.09.26)