Mer enn grensehinder: Norden tar grep for å øke bevegelsesfrihet
Nordisk ministerråds grensehinderråd har jobbet for å fjerne enkeltstående grensehindre i mer enn ti år. Nå tar de en bredere tilnærming og prioriterer blant annet digital identitet på tvers av landegrensene, tilgang til pensjonsrettigheter og fri bevegelse under fremtidige kriser.
Grensehinderrådet er inne i det andre året av et seksårs program som har som mål å styrke bevegelsesfrihet i Norden. Tre tema står i fokus.
- Å sørge for identitetsmatching på tvers av landegrensene i Norden
- Å gjøre det enklere å få tilgang på pensjon på tvers av landegrensene
- Å sikre fri bevegelighet i krisetider
Pensjon: Økt mobilitet innen Norden betyr at flere samler pensjonspoeng i flere land i løpet av arbeidslivet. Men mange innbyggere opplever at det er vanskelig – og i visse tilfeller umulig – å få en ordentlig oversikt over hvilke pensjonsrettigheter de har.
Innbygger med arbeidstilknytning i et annet nordisk land, antall personer:
- Danmark 300 000
- Finland 150 000
- Norge 200 000
- Sverige 450 000
Estimat: Innbyggere med arbeidstilknytning i et annet nordisk land utgjør 1,1 - 1,2 millioner, ca 8 prosent av den totale arbeidsstyrken.
Fri bevegelighet i krisetider - målet er å lære fra covid-19-pandemien
– Da pandemien kom, stengte forståelig nok politikerne grensene, først og fremst for å beskytte folkehelsen. Men det var et stort sjokk for bevegelsesfriheten, sier Siv Friðleifsdóttir som representerer Island i grensehinderrådet.
– Jeg er overbevist om at nordiske myndigheter virkelig ønsker å styrke bevegelsesfriheten. Det felles nordiske arbeidsmarkedet har eksistert siden 1954 og landene er svært stolte over å ha fått til dette.