KrFU-lederen vil ha strengere norskkrav for helsepersonell

Helsevesenet er ikke uten språkkrav i dag, men kravene gjelder helsepersonell som er utdannet utenfor EU/EØS. For ansatte utdannet i et EU-land, er det opp til arbeidsgiver å vurdere nødvendige krav.

I dag kategoriseres språkkunnskapene i seks nivåer. Bjuland mener sykepleiere og helsefagarbeidere bør ha et formelt bevis i språkklasse B1. Det betyr et klart og relativt enkelt språk, men at de ansatte uttrykker seg forståelig og sammenhengende. Han foreslår også en nasjonal kartlegging av norskkunnskapene, i tillegg til norskkurs for de ansatte.

SU-leder Audun Hammer Hovda er uenig i at det er nødvendig med nasjonale språkkrav. Han mener det må være opp til kommunene selv å bestemme dette.

– Alle burde ha krav på helsehjelp på et språk de forstår, uavhengig av om det er norsk eller ikke. Vi tror at kommunene klarer å ta gode valg om hvem de ansetter, og at et absolutt krav ikke nødvendigvis gjør situasjonen bedre, sier Hovda.

Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at de ansatte kan norsk.

– Arbeidsgiveren har ansvar for å sikre at helsepersonell har tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne yte forsvarlig helsehjelp. Det er spesielt viktig at helsepersonell kommuniserer klart, tydelig og forståelig med pasienter, brukere og pårørende, skriver departementet.

Departementet viser til at Helsedirektoratet har presisert dette i nasjonal veileder, der de også fremhever at språkkrav hjemlet i lov for helsepersonell som er utdannet utenfor EU/EØS også bør stilles for helsepersonell som ikke er omfattet av forskriften.