Når EØS-borgere kommer til Norge for å jobbe, kan de søke om norsk fødselsnummer og å registreres som bosatt. Det fordrer at de har en arbeidskontrakt på minst seks måneder. Mange får imidlertid kortere kontrakter og blir isteden registrert som midlertidige migranter med et såkalt D-nummer.

Uten fødselsnummer får de ikke BankID, som trengs for å logge inn hos offentlige tjenester som Nav og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Det skaper trøbbel for arbeidere som blir utnyttet av arbeidsgiveren sin.

Schweyher fant eksempler på tilfeller der arbeidsgiver hadde rapportert lavere lønn til Aa-registeret enn det som var realiteten, som arbeidstakeren ikke kunne kontrollere eller rette opp uten innlogging. Dermed så det ut som inntekten var lavere enn det som var tilfelle.

Inntekten avgjør blant annet om du har rett på dagpenger eller hvor mye sykepenger du kan få. Derfor kan disse arbeiderne fort havne i en dårlig situasjon med fattigdom og hjemløshet, forteller Schweyher.

Han mener fagbevegelsen burde engasjere seg enda mer for å sikre arbeidsinnvandrere rett på velferdstjenestene de har krav på.

– Det er jo viktig for fagbevegelsen å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Men de er kanskje mer opptatt av bedre kontroll og strengere straff for de som driver med det, enn å hjelpe de som blir utnyttet, sier Schweyher.