Debatt om pluss- og minusvarianter og samfunnsbygging

– Plussvariantene som bygde Norge

– Sannheten er enkel, men viktig å si tydelig, den velferden vi har i dag, ville ikke vært den samme uten innsatsen fra innvandrere som kom til Norge, skriver statsvitenskapsstudent Walid Manzar.

Manzars innlegg er et svar til Frp-rådgiver Hårek Hansens omtale av norskpakistanere som «minusvarianter».

– Min morfar kom til Norge på slutten av 1960-tallet, da landet hadde et stort behov for arbeidskraft for å holde industrien i gang og sikre vekst. De kom ikke hit for å være passive mottakere av velferd, men for å bidra både til sine egne familier og til det norske fellesskapet, skriver Manzar. (04.05.26)

– Forfedrene våre bygde Norge

– Og det var lenge før den første arbeidsinnvandreren kom, svarer Espen Teigen, journalist og kommentator i Document.no

– Walid Manzar reagerer på Frp-rådgiver Hårek Hansens «minusvariant»-uttalelse – useriøst fyllerør vi alle tar avstand fra. Reaksjonen er forståelig. (...) Manzar skriver at norsk-pakistanere «har vært med på å bygge og opprettholde Norge». Påstanden tåler ikke å møte virkeligheten. (...) Mange arbeidsinnvandrere jobbet hardt og ærlig, og det skal de ha. Men å gjøre den innsatsen om til at norsk-pakistanere «bygde og opprettholdt Norge», er retorikk som låner autoritet av andres slit, skriver Teigen. (08.05.26) 

– Hvem har rett til å kalle seg samfunnsbygger?

– Espen Teigen forsøker å etablere et skille mellom dem som angivelig bygde Norge og dem som kom senere, svarer statsvitenskapsstudent Walid Manzar.

– Til støtte for dette viser han til innvandringsregnskapet og tall for netto skattebidrag og offentlige overføringer. (...) Modeller som dette fanger ikke hvordan arbeidsinnvandring virker inn på arbeidsmarked, demografi og velferd over tid, og de sier lite om verdien av arbeid i sektorer der lønningene er lave, men funksjonen er avgjørende for at samfunnet skal fungere, skriver Manzar. (11.05.26)