Byggmesterforbundet mener dagens språkkrav hindrer erfarne arbedsinnvandrere fagbrev
I en kronikk argumenterer Byggmesterforbundets leder Harald Hansen for at Norge ikke bare har et rekrutteringsproblem, men også et dokumentasjonsproblem: mange arbeidsinnvandrere som har jobbet flere år på norske byggeplasser og behersker faget godt, strander på en teorieksamen på norsk. Hansen argumenterer for at det er på tide å finne bedre veier fra praksis til fagbrev.
"Den største barrieren for å få formalisert kompetansen sin er sjelden det mange forbinder med praktiske fag. At de ikke mestrer fagenes komplekse utførelse. Nei, den største hindringen på veien mot fag-/svennebrev er en teorieksamen som alle kandidater med avvikende opplæringsløp må bestå.
Utfordringen med å bestå denne er heller ikke nødvendigvis knyttet manglende forståelse for tekniske detaljer, bygningsfysikk, materiallære, sikkerhet eller regelverk. Utfordringen er ofte språkforståelse og skriveferdigheter.
Mange behersker faget godt. De kan forklare hvordan arbeidet skal utføres. De kjenner kravene. De forstår sammenhengene mellom teori og praksis. Men når kunnskapen skal dokumenteres gjennom skriftlige eksamensoppgaver på norsk, faller mange utenfor.
Resultatet er at språkferdigheter og skriftlig formuleringsevne i mange tilfeller blir en større hindring enn selve fagkunnskapen.
Dette er et problem vi må tørre å diskutere.
Ingen ønsker å senke kravene til fag-/svennebrevet. Brevets verdi ligger nettopp i at det dokumenterer reell kompetanse. Kravene til kvalitet og sikkerhet må ligge fast.
Men vi må stille spørsmålet: Er dagens system alltid like godt til å måle den kompetansen kandidatene faktisk besitter?
Når erfarne håndverkere med mange års dokumentert praksis ikke klarer å komme over den siste terskelen, bør vi undersøke om det finnes bedre måter å støtte dem på."