Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring betyr at deler av en landsomfattende tariffavtale gjøres gjeldende for alle som omfattes av denne avtalen. Lønn og arbeidsvilkår i avtalen blir dermed «ufravikelige minstevilkår». Det er tatt til orde for å innføre lovfestet minstelønn som et alternativ til allmenngjøring.

Formålet med allmenngjøring er å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige vilkår med norske, i tillegg til å hindre konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Bakgrunnen for lov om allmenngjøring, som ble vedtatt i 1993, var Norges tilknytning til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

Følgende områder er omfattet av en allmenngjort tariffavtale: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektro, godstransport og persontransport med turbil.
3. november 2017 vedtok Tariffnemnda å allmenngjøre deler av tariffavtalen for overnattings-, serverings- og cateringverksemd (Riksavtalen). De nye reglene vil gjelde fra 1. januar 2018.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har tilsyns- og kontrollansvar med allmenngjorte tariffavtaler.

Gjeldende allmenngjøringsforskrifterLukk

Gjeldende allmenngjøringsforskrifter:

FOR-2017-03-31-534: Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil
FOR-2017-03-31-535: Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei 
FOR-2017-03-31-533: Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter
FOR-2016-09-23-1241: Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge
FOR-2016-09-23-1242: Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien
FOR-2017-05-05-567: Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene
FOR-2016-11-11-1323: Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter
FOR-2016-09-23-1243: Forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene

Hvem er omfattet av en allmenngjort tariffavtale?Lukk

Hvem er omfattet av en allmenngjort tariffavtale?


Følgende områder er per august 2015 omfattet av en allmenngjort tariffavtale: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektro, turbil og godstransport.

Tradisjonen i Norge er at lønn forhandles gjennom avtaler, ikke at den fastsettes ved lov. Lov om allmenngjøring ble vedtatt i 1993. Loven skulle fungere som en sikkerhetsventil i forbindelse med EØS-avtalen og Norges innlemmelse i EUs indre marked.

Det gikk over ti år før loven ble tatt i bruk for første gang, og da på grunn av at EU ble utvidet med ti nye land i 2004. Utvidelsen førte til bekymring for lavlønnskonkurranse og sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet. 

Det første vedtaket om allmenngjøring trådte i kraft i desember og omfattet sju landbaserte petroleumsanlegg - Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Ormen Lange, Sture. Vedtaket omfattet byggfags- elektro- og verkstedsoverenskomsten.

Se liste over alle vedtakene fra tariffnemnda under overskriften "Allmenngjøringsvedtak".

Bygg

Som nevnt, ble byggfagsoverenskomsten allmenngjort i forbindelse med det første vedtaket for petroleumsanleggene. Siden var det fem østlandsfylker som stod for tur. I september 2005 ble det vedtatt å allmenngjøre byggfagoverenskomsten i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold. Året etter - i 2006 - ble det allmenngjøring også i Hordaland.

I 2007 ble det allmenngjøring i bygg i hele landet, og siden har det vært slik (med noen endringer i videreføringsvedtakene)

Skips- og verftsindustrien

Verkstedoverenskomsten ble allmenngjort i forbindelse med det første vedtaket som omfattet sju petroleumsanlegg på land i 2004.

I 2007, begjærte LO allmenngjøring av sentrale deler av verkstedoverenskomsten for skips- og verftsindustrien. Etter mange måneder, i juni 2008, stilte Tariffnemda begjæringen i bero fordi den ønsket en nærmere vurdering av de EØS-rettslige sidene ved allmenngjøringsloven (les mer om dette under overskriften "Strid om allmenngjøring"). Området ble deretter allmenngjort med virkning fra 1. desember 2008.

Elektro

I elektro har det vært fram og tilbake med allmenngjøringsvedtak. Elektrofagoverenskomsten var en del av det første allmenngjøringsvedtaket for petroleumsanleggene. Året etter (2005) ble overenskomsten allmenngjort i Oslo og Akershus. I 2008 ble ikke kravet om allmenngjøring for hele landet etterkommet. Begrunnelsen var begrenset og delvis motstridende dokumentasjon.  To år etter, i 2010, ble det heller ingen videreføring i Oslo og Akershus.

I juni 2014 sendte Tariffnemnda ut et nytt forslag til delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene. I begjæringen fra EL & IT Forbundet het det at det hadde vært en økning i antall virksomheter der utenlandske arbeidstakere har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere i bransjen. Den 3. februar 2015 ble det vedtatt å allmenngjøring landsoverenskomsten for elektrofag over hele landet, med unntak for offshore. Vedtaket ble gjort gjeldende fra 1. mai 2015.

Jordbruks- og gartnerinæringen

I mars 2009 krevde LO allmenngjøring i landbruket. Det vil si at deler av overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringen skulle allmenngjøres i hele landet. Bakgrunnen var at overgangsordningene (krav om arbeidstillatelse) for arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa skulle avvikles fra 1. mai det året. Det ville øke risikoen for sosial dumping, ifølge LO, som fikk medhold i sitt krav. Det første allmenngjøringsvedtaket fikk virkning fra 1. januar 2010.

Renhold

Da begjæringen om allmenngjøring i renholdsbedrifter kom i 2011, hadde arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service lenge ønsket å innføre dette virkemiddelet. En delvis allmenngjøring av overenskomsten for renholdsbedrifter var derfor i liten grad omstridt. den første allmenngjøringsforskriften trådte i kraft 1. september 2011.

Fiskeindustrien

LO og Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet (NNN) begrunnet begjæringen om allmennngjøring med en økende negativ forskjellsbehandling av utenlandske arbeidstakere i fiskeindustrien. Kravet kom i juni 2014, og vedtaket ble gjort gjeldende fra 1. februar 2015.

Transport

Yrkestrafikkforbundet/YS/LO har fått gjennomslag for sitt krav om allmenngjøring av tariffavtaler i godstransport og turbil. Forskriftene er gjort gjeldende fra henholdsvis 1. juli og 1. oktober 2015.  

AllmenngjøringsvedtakLukk

Allmenngjøringsvedtak

Krav om allmenngjøring må framsettes av en organisasjon som er part i tariffavtalen, og som har innstillingsrett. Det vil si en fagforening med minst 10 000 medlemmer. Det er en statlig oppnevnt tariffnemnd som treffer vedtak om allmenngjøring.  Nedenfor finner du en liste over alle vedtakene fra tariffnemnda, tilbake til 2004.

Allmenngjøring kan bare vedtas dersom det dokumenteres at utenlandske arbeidstakere har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske.

Tariffnemnda består av fem medlemmer: tre nøytrale, én representant fra arbeidsgiverne og én fra arbeidstakersiden. Nemndas utkast til nye allmenngjøringsforskrifter blir sendt på høring.

I tabellen finner du vedtakene fra Tariffnemnda om allmenngjøring av tariffavtaler. De nyeste vedtakene kommer først.

Overenskomst Område Vedtak, med virkning fra
Renholdsoverenskomsten - videreføring Hele landet Vedtatt 31.03.2017, i kraft fra 1. juni 2017
Jordbruks- og gartnerinæringen - videreføring Hele landet Vedtatt 05.01.2017
Overenskomsten for fiskeindustrien - videreføring   Vedtatt 11.11. 2016
Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) - videreføring Hele landet, med unntak av offshore Vedtatt 23.9.2016
Verkstedoverenskomsten - videreføring Skips- og verftsindustrien Vedtatt 23.9.2016
Byggfagoverenskomsten - videreføring Hele landet Vedtatt 23.9.2016
Tariffavtaler for persontransport med turbil - videreføring Hele landet Vedtatt 31.03.2017, i kraft fra 1. juni 2017
Tariffavtaler for godstransport på vei - videreføring Hele landet Vedtatt 31.03.2017, i kraft fra 1. juni 2017
Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) Hele landet, med unntak av offshore Vedtatt 3.2.2015, med virkning fra 1.5.2015
 Overenskomsten for fiskeindustrien    27.11.2014
Industrioverenskomsten (Verkstedoverenskomsten) -videreføring  Skips- og verftsindustrien  27.11.2014
Renholdsoverenskomsten - videreføring  Hele landet  27.11.2014
Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringen - videreføring  Hele landet  27.11.2014
Byggfagsoverenskomsten - videreføring  Hele landet  27.11.2014
Renholdsoverenskomsten - videreføring med visse endringer  Hele landet 23.5.2013
Byggfagoverenskomsten - videreføring  Hele landet 24.4.2013
Industrioverenskomsten (Verkstedoverenskomsten) -videreføring  Skips- og verftsindustrien 22.3.2013
Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringen - videreføring  Hele landet 27.11.2012
Renholdsoverenskomsten  Hele landet 1.9. 2011
 Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) - videreføring  Oslo og Akershus  Ikke etterkommet (20.12.2010)
 Byggfagoverenskomsten, Verkstedoverenskomsten, Landsoverenskomsten for elektrofag - videreføring  Sju petroleumsanlegg på land (Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Ormen Lange, Sture) Ikke etterkommet (20.12.2010)
Verkstedoverenskomsten - videreføring  Skips- og verftsindustrien 20.12.2010, med visse endringer
 Byggfagoverenskomsten - videreføring  Hele landet 20.12.2010, med visse endringer
 Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene - videreføring  Hele landet 20.9.2010
Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene Hele landet 1.1.2010
 Verkstedoverenskomsten  Skips- og verftsindustrien 1.12.2008
 Landsoverenskomsten for elektrofagene  Hele landet Ikke etterkommet (18.12.2008)

 Byggfagoverenskomsten

 Hele landet  1.1.2007
 Byggfagoverenskomsten  Hordaland  1.1.2006
 Landsoverenskomsten for elektrofagene  Oslo og Akershus  1.9.2005
 Byggfagoverenskomsten  Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold  1.9.2005
 Byggfagoverenskomsten, Verkstedoverenskomsten, Landsoverenskomsten for elektrofag   Sju petroleumsanlegg på land (Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Ormen Lange, Sture)  1.12.2004

 

Solidaransvar, påseplikt og innsynsrettLukk

Solidaransvar, påseplikt og innsynsrett


Solidaransvar for lønn ble innført i de allmenngjorte områdene fra 2010. Det betyr at de som setter ut arbeid kan bli solidarisk ansvarlig for lønn, overtidsbetaling og feriepenger til arbeidstakere hos underleverandørene. I de allmenngjorte områdene er det også innført påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte.

Solidaransvar for lønn var en del av regjeringen Stoltenbergs andre handlingsplan mot sosial dumping, som ble lagt fram i oktober 2008. Bestemmelsen følger av allmenngjøringslovens §13.

Det betyr at det ikke bare er arbeidsgiver som er ansvarlig for å betale arbeidstakerne de allmenngjorte lønnssatsene. Dersom arbeidstakerne ikke får lønn til avtalt tid, kan de også rette kravet mot andre virksomheter i kontraktkjeden, for eksempel hovedentreprenøren

Arbeidstaker må fremme skriftlig krav overfor solidaransvarlig seinest tre måneder etter lønnas forfallsdato.

Flere land, som Tyskland, Frankrike og Spania, har en form for solidaransvar. Den norske modellen har tatt utgangspunkt i den tyske ordningen.

Fire år etter innføringen var solidaransvar lite brukt,  til tross for at kjennskapen til ordningen var stor. Les Fafos oppsummering fra 2014 av de første erfaringene: Solidaransvar for lønn

Påseplikt og innsynsrett

I mars 2008 kom forskriften om informasjons- og påseplikt i de allmenngjorte områdene. Den innebærer at bestiller i kontrakter med leverandører skal informere om at arbeidstakerne minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Hovedleverandører skal også påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i samsvar med allmenngjøringsforskrifter.

Tillitsvalgte i hovedleverandørens virksomhet kan kreve dokumentasjon på at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandør er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrift. Dette gjelder kun for tillitsvalgte som representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen.

Les også: Arbeidstilsynets faktaside om påseplikten

Strid om allmenngjøring og minstelønnLukk

 

Strid om allmenngjøring og minstelønn

Er allmenngjøring det mest effektive virkemiddelet for å sikre likeverdige vilkår for utenlandske arbeidstakere? I skips- og verftsindustrien har det vært en årelang strid om lovligheten av en allmenngjort tariffavtale. Lovfestet minstelønn er også en del av diskusjonen.

I juni 2008 sendte Norsk Teknologi en klage på lov om allmenngjøring til EFTAs overvåkningsorgan ESA. Organisasjonen mente at loven var i strid med EØS-avtalen, men klagen ble avvist av ESA. Dette skjedde i forbindelse med behandlingen av kravet om allmenngjøring i skips- og verftsindustrien.

Tariffnemnda vedtok allmenngjøring for skips- og verftsindustrien, med virkning fra 1. desember 2008.

I februar 2009 sendte NHO og Norsk Industri varsle om søksmål mot Tariffnemnda på vegne av ni verft. Saksøkerne mente at allmenngjøringsforskriften førte til en kraftig økning av kostnadene for innleid arbeidskraft. Oslo tingrett frikjente staten v/Tariffnemnda i januar 2010. Dommen ble så anket til lagmannsretten, som ba om at tolkningsspørsmål ble lagt fram for EFTA-domstolen.

I januar 2012 forelå EFTA-domstolens dom. Den sa blant annet at det er brudd på konkurransereglene å pålegge utenlandske entreprenører å betale tariffavtalens tillegg for nattekvarter utenfor eget hjem, samt kostnader til reise, kost og losji.

Borgarting lagmannsrett tok ikke hensyn til EFTA-domstolens kjennelse og forkastet anken fra verftene. Saken ble anket til Høyesterett, der den ble behandlet vinteren 2013. Dommen fra Høyesterett slo fast at utenlandske tilreisende arbeidstakere skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som norske verftsarbeidere.

Les Høyesteretts dom (5. mars 2013).

I oktober 2016 vedtok ESA (EFTAs overvåkningsorgan) å åpne en formell sak mot Norge i verftssaken om allmenngjøring av dekning av utgifter til reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere. Regjeringen har to måneder på seg til å svare.

Les brevet fra ESA (25.10.16)

Lovfestet minstelønn er et omstridt tema, spesielt i de nordiske landene. Med lovfestet minstelønn menes et minste lønnsnivå som enten fastsettes ved lov eller med hjemmel i lov. Minstelønnen kan være garantert alle arbeidstakere i et land, men det kan også være gjort unntak for enkelte grupper, eller at den er gradert, for eksempel ut fra alder. Som regel vil det være én sats for voksne arbeidstakere, og denne gjelder i alle, eller i de fleste, deler av arbeidsmarkedet.

Hvordan den lovfestede minstelønnen fastsettes, varierer fra land til land. Hovedpoenget er at lovgiver har fastsatt en minstelønn eller en prosedyre for hvordan minstelønn skal fastsettes.

Motstanden handler om frykten for at en slik ordning kan svekke partenes autonomi og avtalefrihet, føre til forvitring av tariffavtalene, lønnspress nedover og svekke incentivet til organisering både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

LO vil heller gjøre allmenngjøringsordningen enklere.