Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård

Den 17. september 2017 varslet Jean Claude Juncker, leder i EU-kommisjonen, et forslag om å opprette et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority). Han sammenliknet arbeidslivet med bankvesenet, og mente at det var urimelig å ha europeisk tilsyn med banker men ikke med arbeidsmarkedet.

Forslaget til forordning om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå kom 13. mars 2018, og er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. En forordning er en bindende rettsakt. Den skal følges i alle detaljer og har direkte virkning i hele EU (i motsetning til et direktiv, der det er tilstrekkelig at målsettingene er oppfylt i nasjonal lovgivning).
Planen er at byrået skal opprettes i 2019 og være operativt med 140 ansatte i 2023. Europarlamentets komite for sysselsetting har støttet med stemmetallet 33 mot 9 at man skal innlede forhandlinger med Rådet og Kommisjonen med sikte på å etablere et nytt arbeidsmarkedsbyrå/myndighet.

Hovedoppgaver

Et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (forkortet ELA) skal ha tre hovedoppgaver:

1) Gi informasjon om plikter og rettigheter for grensekryssende arbeidstakere og bedrifter. Dette omfatter også å gi arbeidstakerne veiledning om ulike typer opplæring, for eksempel i språk.
2) Fremme samarbeid mellom nasjonale arbeidslivsmyndigheter. Det kan dreie seg om å utveksle informasjon, hjelp med kontroller og å gjennomføre felles inspeksjoner. Slike inspeksjoner skal foregå i tråd med det aktuelle medlemslandets nasjonale lovgivning og ha basis i en avtale.  
3) Megle og avgjøre i tvister der landene er uenige. Det er tilstrekkelig at én av de berørte medlemslandene ønsker megling.

Mobil og sårbar arbeidskraft

Bakgrunnen for forslaget er et åpent europeisk arbeidsmarked. Det vil si at det er fri bevegelse av arbeidstakere og tjenester innenfor EU- og EØS-landene. Samtidig er kontrollen med at regler og vilkår i arbeidslivet etterleves et ansvar for nasjonale myndigheter.  Det er store utfordringer med samarbeid og informasjonsutveksling på tvers av landegrensene. Dette gjør det lettere for useriøse aktører å komme seg unna og øker faren for lavlønnskonkurranse og sosial dumping.

I det såkalte håndhevingsdirektivet fra 2014 legges det opp at ulike lands myndigheter skal få hjelp fra hverandre når det gjelder informasjon, kontroller, tilsyn og etterforskning. Dette regelverket gjelder utstasjonerte (utsendte) arbeidstakere. Disse er ofte de mest sårbare blant den mobile arbeidskraften.  Dersom ELA blir en realitet, vil en av oppgavene til byrået også bli å foreta analyser og risikovurderinger i forbindelse med fri bevegelighet av arbeidskraft.

Styre og referansegruppe

Styret for ELA skal bestå av en representant for hvert medlemsland og to fra EU-kommisjonen. EØS-landene vil bli invitert til å delta som observatører. I tillegg skal det opprettes en referansegruppe hvor partene i arbeidslivet (på europeisk nivå) deltar. Blant de ansatte skal det være en sambandsperson fra hvert land for å ivareta forholdene mellom byrået og medlemslandene.

Det er allerede et samarbeid mellom arbeidstilsynene i Europa, gjennom Senior Labour Inspectors Committee (SLIC). Her gjennomgås god praksis og det utarbeides felles rapporter. Det blir imidlertid påpekt at dette samarbeidet ikke egner seg for å løse spesifikke saker. I tillegg finnes det bilaterale avtaler mellom tilsyn i ulike land, samt at det er etablert et samarbeid gjennom European Platform tackling undeclared work.

Verktøy eller trussel?

Regjeringen mener at ELA kan bidra til mer samordnet og effektiv kamp mot arbeidslivskriminalitet og at forslaget passer godt sammen med statsministerens initiativ  overfor EU-kommisjonen om styrket samarbeid mot a-krim.
Stortingets utredningsseksjon har sett nærmere på forslaget. I vurderingen heter det blant annet at ELA i utgangspunktet ikke påtvinger medlemslandene noen rettslige forpliktelser. Samtidig kan tvisteløsningsordningen potensielt innebære en forskyvning av kompetanse. Her er det med andre ord grunn stor usikkerhet.

Delt fagbevegelse

Europeisk fagbevegelse er i hovedsak fornøyd med forslaget. De svenske hovedorganisasjonene advarer i fellesskap mot forslaget til meglingsfunksjonen. Dette er ikke forenlig med en arbeidslivsmodell som baserer seg på kollektive avtaler. ELA bør kun ha en rådgivende og koordinerende funksjon, ifølge LO, TCO og Saco.

Også her hjemme møter forslaget til et europeisk arbeidsmarkedsbyrå både en varm velkomst og skepsis. LO stiller noen klare forutsetninger. Her heter det blant annet ELA ikke må svekke forhandlingsrommet når det gjelder utforming, kontroll og håndheving av lover og tariffavtaler. En annen forutsetning er at det ikke kreves myndighetsoverføring, heller ikke i årene framover. YS ser på forslaget som en konkretisering av EUs målsetting om «et mer sosialt Europa».

Kilder:


European Commission Speech: President Jean-Claude Juncker's State of the Union Address 2017.
Europalov.no
Regjeringen.no: Forslag om å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå. EØS-notat 25.10.2018
Stortingets utredningsseksjon: Mulige konsekvenser av forslag til forordning om opprettelsen av et europeisk arbeidsmarkedsbyrå.

Publiseringsår: 
2018

Relaterte nyheter

(Eurologgen, 23.11.18)

Relaterte seminarer