– Om få år håper vi å kunne sjekke dekk, bremser, vekt og kjøre- og hviletid på vogntog automatisk i det de krysser grensa sier avdelingsdirektør i Vegvesenet Kjetil Wigdel. Automatiske kontroller med sensorer i vegbanen kan føre til at målet om kontroll av alle kjøretøy nås. Vegvesenet samarbeider med Tolletaten om å opparbeide kontrollområde ved Svinesund, men advarer om at dette ikke måler ting som sjåførens kompetanse.

– I lys av dei alvorlege ulukkene med tungbil denne vinteren, vil eg ikkje la nokon aktuelle tiltak stå uprøvd. Mange har ønska at vi skal kontrollere alle vogntog som kryssar grensa inn til Noreg. Det ville eg gje eit forsøk, seier samferdselsminister Jon Georg Dale.

Fra 2008 til 2018 har utenlandske lastebilsjåfører økt sin markedsandel fra 54 % til 69 % på godstransport over grensen. Det betyr at under en tredjedel av godstrafikken inn til Norge fraktes av norske sjåfører. Baltiske og polske sjåfører har økt sin markedsandel til henholdsvis 12 og 10 % i 2018.

Vesterålen regionråds arbeidsutvalg har vedtatt en uttalelse om hvordan nordnorske veier kan bli tryggere. De viser til strategidokumentet «Fra kyst til marked» utarbeidet av Troms, Finnmark og Nordland fylkeskommune. Blant tiltakene regionrådet ønsker seg er: oppgradering av veistandarden, kontinuerlig kontroll av utenlandske vogntog, strengere krav til vinterdekk og yrkessjåførenes kompetanse.

Fredag diskuterte samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) sikkerhet på veien med en rekke store bedrifter som er erfarne kjøpere av transport. Dale mener vi er på rett vei og at Rødts forslag om midlertidig stans for Vogntog fra EU, er overilt. 19 % av gods som kom inn i landet i fjor via vei, ble fraktet med norske lastebiler.

Kun 3 % av alle vogntog blir kontrollert, men av de som blir kontrollert får mange kjøreforbud. Nå ønsker Statens vegvesen nye virkemidler for å få bukt med problemet. Geri A. Moe i Norges Lastebileier-forbund forteller at det har vært en økning i useriøse aktører de siste årene.

Den estiske sjåføren betegnes av politiet som en fare for samfunnet etter en rekke brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene, tekniske mangler på kjøretøyet og manglende vilje til å utbedre pålegg fra Vegvesenet. Blant de tekniske manglene var slitte dekk og sviktende bremser. Det er ikke første gang en EØS-borger utvises fra Norge på dette grunnlaget.

Etter flere stygge ulykker med utenlandske vogntog tar sjømatnæringen grep og utvider prosjektet «Trygg Trailer». Prosjektet er et samarbeid med Statens vegvesen der bedriftene får opplæring i å sjekke «sine» vogntog.

I 2018 ble registrert 13 900 fartsovertredelser fra ikke-skandinaviske kjøretøy, 91 sjåfører vedtok forelegget og 13 800 saker ble henlagt. Forbundsleder Tore Velten i Norges Lastebileier-Forbund mener forskjellsbehandlingen utgjør en trafikkrisiko og at dette er nok et eksempel på forskjellsbehandling av norske og utenlandske sjåfører.

– Det er nedslående at det sitter store offentlige og private aktører og bestiller transportoppdrag uten å bry seg med lønns- og arbeidsvilkårene for sjåførene, det opprettholder lavlønnskarusellen, sier Arild Grande som er leder for Arbeidslivsutvalget i Arbeiderpartiet. Han vil fremme et lovforslag som gir bestillerne solidaransvar. Statssekretær Guro A. Glimse (H) mener dagens lovverk er tilstrekkelig.

– Ikke minst takket være aktivt fagforeningsarbeid har bussførerne i Norge så langt unngått de aller verste angrepene på lønns- og arbeidsforhold. Men hvis EU-kommisjonen får viljen sin kan det brenne et blått lys for norsk bussbransje, skriver Lin Andrea Gulbrandsen (bildet) og Arne Danielsen i Yrkestrafikkforbundet (YTF). For EUs «Mobilpakke 2» åpner for at utenlandske selskaper skal kunne kjøre bussruter på permanent basis.

Yrkessjåfør Torkil Ophuus mener det økende antallet østeuropeiske lastebiler på norske veger utgjør en helsetrussel for norske yrkessjåfører. – Stikkordet er HMS. Vi ser jo også utfordringene med sosial dumping, men det tar i alle fall ikke liv, sier Ophuus som håper flere transportkjøpere får øynene opp for risikoen ved uerfarne østeuropeere bak rattet på kjøretøy som ikke er egnet for norsk vinterføre.