I tillegg til mer enn 25-års arbeidserfaring innen øyekirurgi, har Zaporozhcenko også en doktorgrad innen faget. I 2022 flyktet hun motvillig til Norge. Nå bor hun i Bodø hvor hun trives godt, men å jobbe som øyelege ved Nordlandssykehuset, får hun ikke lov til. Dette til tross for at helsevesenet trenger fagfolk med en slik bakgrunn.

Leger fra blant annet Ukraina må fremlegge diplom, emneoversikt og verifisert dokumentasjon på obligatorisk praksis. Dette gjelder også for erfaring og yrkesgodkjenning fra utdanningslandet.

– Jeg syns det er riktig. Det er viktig at pasienter føler seg trygge og har en erfaren lege. Jeg skulle selvfølgelig ønske det ville tatt mindre tid, men jeg er en optimistisk og positiv person, sier hun.

For søkere med helseutdanning utenfor EØS-området, er saksbehandlingstiden i dag 13 måneder.

– Det tar tid å vurdere så mange søkere individuelt, men aller helst skulle vi sett at saksbehandlingstiden var betydelig kortere. Samtidig er det viktig at vår vurdering av søkerne er grundig og korrekt, sier Cathrine Lien Jensen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Fire av ti innvandrere er overkvalifiserte, eller har høyere utdanning enn det jobben krever. Det viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

– Jeg tenker at det er sløsing med ressurser og et tap for både den enkelte og samfunnet, sier IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn.

– Regjeringen styrker innsatsen for å få flere inn i arbeid med 600 millioner kroner i budsjettet, dette treffer også innvandrere og fordrevne fra Ukraina, sier Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsminister (Ap).