Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Anne Mette Ødegård

Det anslås at om lag 1,5 prosent av årsverkene i Norge utføres av innleid arbeidskraft. De siste årene har arbeidsinnvandrere utgjort en stadig større andel. Hva slags utfordringer dette fører med seg varierer, både mellom bransjer og i ulike deler av landet. Deler av fagbevegelsen tok derfor til orde for forbud mot bemanningsbyråer på byggeplasser i Oslo-området.

Fra nyttår 2019 kommer det nye regler for innleie av arbeidskraft.

For det første kan ikke bemanningsbyråene la ansatte gå uten lønn i perioder uten oppdrag – for eksempel jobbe i februar, gå uten lønn i mars, og så jobbe igjen i april (muliggjort av såkalte nulltimerskontrakter). Rettere sagt vil de ansatte nå ha krav på en «fast og forutsigbar arbeidstid». Byråene må også ansette folk fast.

For det andre, så er det fortsatt lov å ha vikarer. Er arbeidet er «av midlertidig karakter»/vikariat kan alle bruke dette. Hvis de har behov for mer arbeidskraft (altså ikke bare vikarer) kunne de tidligere inngå en avtale med tillitsvalgte om dette hvis de var bundet av en tariffavtale. Nå kan de derimot kun gjøre dette dersom tariffavtalene er inngått med noen av de større landsdekkende organisasjonene, de med innstillingsrett.

Det har vært en lang, politisk strid om reguleringer av bemanningsbransjen. I april 2018 la regjeringen fram forslag om at det blant annet burde komme en definisjon av hva fast ansettelse innebærer, og at det burde blir tydeligere for arbeidstakerne når arbeidet skal utføres

Les mer hos Arbeids- og sosialdepartementet

Vanskelig å vite hvor mange det er

Det kan være vanskelig å vite det nøyaktige antallet innleide arbeidstakere fordi de som leies ut via bemanningsselskap ikke er en egen kategori i arbeidsmarkedsstatistikken.

I arbeidsmiljøloven er innleie fra bemanningsbyråer regulert på følgende måte: «Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 første ledd bokstav a til e.» Det vil si at det kan leies inn når arbeidet er midlertidig, ved vikariater, praksisarbeid og arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kan bedriften inngå avtale med de tillitsvalgte om en tidsbegrenset innleie, uavhengig av begrensningene i denne bestemmelsen.  

Dersom en arbeidstaker mener at det foregår ulovlig innleie, må vedkommende gå til søksmål. Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å håndheve disse reglene. Unntaket er når det er inngått avtale eller om innleie er drøftet med tillitsvalgte. Da kan Arbeidstilsynet be om dokumentasjon på at avtalen er lovlig inngått.

Halvparten har innvandringsbakgrunn

Godt over halvparten av de som er sysselsatt i bemanningsbransjen har innvandringsbakgrunn. Østeuropeerne alene utgjør om lag en tredjedel av totaltallet, mens antallet med nordisk bakgrunn har blitt færre siden 2008. Sammensetningen av arbeidskraften illustrerer spennet; fra østeuropeiske håndverkere via svenske sykepleiere til yngre norske arbeidstakere som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet.

Utleie av arbeidskraft ble gjort lovlig på generell basis i år 2000. Før den tid var utleie fra vikarbyråer i hovedsak begrenset til kontoryrkene. I dag brukes innleid arbeidskraft i yrker hvor det tidligere var forbudt. Det gjelder for eksempel bygg, industri og helse- og sosialtjenester. Statistikk fra NHO Service, som organiserer mange av bemanningsforetakene, viser at utleie innenfor utdanning og oppvekst har økt de siste par årene.

Sterk vekst i bygg

Bygg er en svært konjunkturutsatt bransje. Sysselsettingen ble mer enn fordoblet fra 2004 til 2008, og hadde et kraftig fall fra 2008 til 2009 som resultat av finanskrisen. Ytterligere eksempler på denne følsomheten er nedgangen i sysselsettingen fra 2014 til 2015, fulgt av en oppgang fra 2015 til 2016.

Bygg og anlegg har hatt en annen utvikling enn resten av bemanningsbransjen. Her har det vært en sterkere vekst, og spesielt i Oslo-området. Ifølge statistikken til NHO Service stod utleie til bygg og anlegg for 32 prosent av alle solgte timer i 2016 blant deres medlemmer. I tillegg kommer bedrifter som ikke er medlemmer, blant annet mange utenlandske virksomheter. Det anslås at NHO Service står for i underkant av halvparten av omsetningen (utleien) i bygg og anlegg.

Fafo anslår at mellom 6,3 og 8,6 prosent av alle årsverk i bygg og anlegg utføres av innleide fra bemanningsforetak. For håndverksyrkene er andelen høyere – mellom 8 og 11 prosent. For Oslo og Akershus er tilsvarende andel innleide i håndverkeryrkene på mellom 14 og 18 prosent.

Det har vært mye diskusjon om tilknytningsformen «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag». Garantilønn, det vil si lønn mellom oppdragene, benyttes kun i spesielle tilfeller. Utbredelsen av fagorganisering og tariffavtaler er nærmest fraværende i bemanningsbransjen.

Likebehandling

I 2013 ble EUs vikarbyrådirektiv innlemmet i det norske lovverket (arbeidsmiljøloven §14-12 a). Den viktigste endringen innebar at det ikke lenger ble lov å gi innleid arbeidskraft dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn de ville ha gjort med sine egne ansatte med tilsvarende roller. Direktivet setter også grenser for landenes adgang til å forby eller ha restriksjoner på bruken av vikararbeid.

Krav til registrering

Bemanningsforetak skal registrere seg hos Arbeidstilsynet. Dette kravet kom inn i lovverket fra 2009. Bemanningsforetaket må opplyse om navn, forretningsadresse og organisasjonsnummer. Dersom det er et utenlandsk foretak, skal navn og adresse for representanten i Norge oppgis. Dersom virksomheten ikke er oppført i registeret, eller har søknad under behandling, har det ikke lov å leie ut arbeidskraft.

Vanskelige grenser

Det føres ikke statistikk for innleie mellom produksjonsbedrifter, og det kan være vanskelig å skille på denne formen og innleie fra bemanningsselskaper. Det finnes heller ingen samlet oversikt for omfanget av innleie som gjøres etter avtale med tillitsvalgte. Bruk av underleverandører kan dessuten noen ganger være i grenselandet mellom entreprise og innleie. Denne grensedragningen må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Kilder: Kristine Nergaard: Arbeidsutleie og selvstendig næringsdrivende. Oppdaterte tall for 2016 (Fafo-notat 2017:12). Arbeids- og sosialdepartementet (2017): Høringsnotat om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak.

Publiseringsår: 
2017-2018

Relaterte nyheter

(Arbeids- og sosialdepartementet, 16.06.17)
(FriFagbevegelse, 22.09.17)
(FriFagbevegelse, 29.08.17)
(FriFagbevegelse, 23.08.17)
(FriFagbevegelse, 03.04.17)
(Fellesforbundet / Klassekampen, 20.03.17)
(Fafo Østforum, 03.08.17)
(LO-kontoret i Brussel, 10.10.16)
(Finlands Fackförbunds Centralorganisation FFC, 17.03.15)
(LO-kontoret i Brussel, 13.06.16)
(VG, 24.08.17)
(Fafo Østforum, 31.08.17)
(Adresseavisen / NTB, 12.01.15)
(Klassekampen, 04.01.18)

Relaterte seminarer