Statistikk

Statistikk

Polen og Litauen topper statistikken over arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utlendingsdirektoratet (UDI) er viktige kilder for å følge omfanget av arbeidsinnvandringen.

Folketall: Ved utgangen av 1. kvartal 2020 var vi totalt 5 372 355 personer i Norge. Folketallet vokste med 26 756 personer fra 2. kvartal 2019.

Svigninger i arbeidsinnvandring: Ifølge tall fra SSB økte folketallet med 531 600 personer fra 2004 til 2014. Den viktigste årsaken var den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU i 2004. Arbeidsinnvandringen skjøt virkelig fart fra 2006, og toppåret var 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Deretter fulgte år med mindre arbeidsinnvandring. Men i 2018 var det igjen økning i arbeidsinnvandring. Og økningen fortsatte i 2019.

Statistikk-kilder: SSB og UDI er viktige kilder for kunnskap om arbeidsinnvandrere. De lager statistikk befolkningsstørrelse, sysselsetting, arbeidsledighet og lønn. Klikker du på et av temaene nedenfor, kan du lese sammendrag av de ferskeste tallene innenfor valgte tema, og du finner lenke til selve statistikken.

Artikkelserie: Innvandrere i Norge 2017 (SSB)Lukk

Innvandrere i Norge er en artikkelsamling fra SSB som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

Samlingen inneholder tolv artikler som ble publisert fra 29. mai til 11. desember 2017. I første artikkel kan du lese om innvandrere og demografi. I de påfølgende får du blant annet vite mer om utdanning, deltakere i introduksjonsordningen, valgdeltakelse, arbeid, inntekt og lønn, innvandreres levekår, familiesammensetning og boforhold samt kriminalitet.

Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB)Lukk

Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2019. Færre innvandret på grunn av flukt eller familiære årsaker, men arbeidsinnvandringen fortsatte å stige.

Arbeidsinnvandringen til Norge har økt de to siste årene etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Antallet arbeidsinnvandrere økte med 900 personer – fra 15 200 i 2018 til 16 100 i 2019.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere i 2019 – omtrent samme antallet som året før. Drøyt 1 800 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere i fjor – det er 200 færre enn i 2018. Den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var indere med nesten 1 000 personer – det er 200 flere enn i 2018. Deretter følger Romania (900), Storbritannia (650), Tyskland (600), Latvia (550) og Spania (550) med flest ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som kom i 2019.

Les mer:

Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB, 12.05.20)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Flyttinger - Innvandring og utvandring (SSB)Lukk

Polakker, litauere og svensker er tre grupper som har blitt fulgt med en viss interesse, siden de har vært de største gruppene av innvandrere bosatt i Norge i flere år. I 2018 var det imidlertid kun 28 flere polakker som innvandret enn utvandret, mens nettoinnvandringen for litauere var 179. Og for fjerde år på rad dro det flere svensker enn det kom (-58). Også for polakkene og litauerne var dette i 2018 en fortsettelse av den nedadgående trenden fra årene før.  Men etter sammenhengende nedgang i nettoinnvandringen siden 2012, var det i 2019 en økning sammenliknet med året før.  Les mer:

Flyttinger - Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2020 (SSB, 28.04.2020) 

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB)Lukk

Antall bosatt innvandrere

Ved inngangen til 2020 var 790 497 innvandrere og 188 7574 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Tilsvarende tall for de tre foregående år var for hhv innvandrere og norskfødte med innvandrerfamilie:
01.01.2019: 765 108 og 179 294
01.01.2018: 746 700 og 170 000
01.01.2017: 725 000 og 159 000

Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 101 153 personer (ved inngangen til 2018 var det 98 200 polakker, dvs økning kun på 500 personer). De utgjør over dobbelt så mange som den nest største gruppen, som er innvandrere fra Litauen, med 40 632 bosatte. Disse etterfølges av innvandrere fra Sverige (35 568).

Tilvekst

Det er registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2020 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019. Etter Polen var den største tilveksten i bosatte fra India, med en økning på 1 600. Andre land med økt antall bosatte er Syria med 1 200 og Filippinene med 1 000.  Innvandrere fra nordiske land hadde en svak nedgang foregående år. Les artikkelen Nesten 15 prosent er innvandrere  (SSB, 09.03.20)

Tabell basert på tall fra SSB:

Ved inngangen til:

2020

2019

Økning

Polen

101 153

98 700

2 453

Litauen

40 632

39 300

1 332

Sverige

35 568

35 600

                        -  32

Syria

31 952

30 800

1 152

India

14 638

13 038

1 600

 Se statistikken:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2020 (SSB, 09.03.20)

Neste oppdatering: 9. mars 2021

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert (SSB)Lukk

Nærmere 439 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2019. Disse utgjorde 67,1 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. Mange av innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandrere, og sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Norden på 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent. 

Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 02.03.20)

Se statistikk:

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2019, 4. kvartal (SSB, 02.03.20)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Sysselsatte på korttidsopphold (SSB)Lukk

I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.

Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016. Les mer:

Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB, 04.04.17)

Statistikken publiseres fra 2018 sammen med Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.

Registerte arbeidsledige blant innvandrere (SSB)Lukk

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 6,0 i 1. kvartal 2020, ergo en økning fra 4. kvartal 2019 da ledigheten for denne gruppen var 5,1 prosent. Til sammenlikning var arbeidsledigheten i befolkningen eksklussiv innvandrere 1,7 prosent i 1. kvartal 2020. Se statistikk:

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere, 1. kvartal 2020 (SSB, 20.04.20)

Neste oppdatering: 12.08.20

Les artiklene:

Ledigheten blant innvandrere på nærmere 18 prosent i mars (SSB, 20.04.20) 

Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige? SSB analyse 2019/27: Arbeidsledige innvandrere, (SSB, 02.09.19)

Lønnsstatistikk for innvandrere (SSB)Lukk

I 2017 lagdet SSB for første gang lønnsstatistikk for innvandrere. Tallene viste at østeuropeiske håndverkere tjente i snitt 33 100 kroner i månedslønn, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker. Les mer:

Lavere lønn blant innvandrere (SSB, 16.11.17)

 

I 2018 tjente østeuropeere fortsatt mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var i september 2018 om lag 45 600 kroner. Til  sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 36 100 kroner. Les mer om lønn og lønnsvekst i artikkelen: 

Lønnsveksten tar seg opp (SSB, 04.02.19)

 

I 2019 tjente østeuropeere fortsatt mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn (alle sektorer) var i 2019 på 47 290 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 37 700 kroner. Kilde: Lønnsstatistikk for 2019, tabell 5 Gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere, fordelt på landbakgrunn. Se statistikken:

Gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere, fordelt på landbakgrunn (SSB, 05.02.20)

 

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (UDI)Lukk

Arbeidsinnvandrere fra såkalte tredjeland - det vil si land utenfor EU/EØS-området - trenger arbeidstillatelse. Tallene for antall arbeidstillatelser finnes hos Utlendingsdirektoratet.

Se også: Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (Januar–desember 2018) (UDI)

Les mer:

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (2019) (UDI)

 

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (UDI)Lukk

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Fra et toppår i 2010 hvor 43 227 EØS-bordere registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge, er antallet for 2019 nå nede i 19 285. Det er en nedgang fra 2018 (21 195), men ikke stå stor nedgang som fra 2017 (36 009), og litt færre enn i 2016 (23 496). Tallene for årene før:  2016 (23 496), 2015 (26 593) og 2014 (34 200.

Les mer:

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (2020) (UDI)

Oversiktsside - statistikk og analyse (UDI)Lukk

UDI har en samleside statistikk, forsknings- og utviklingsrapporter og årsrapporter om migrasjon og innvandring til Norge. Les her:

Oversiktsside - statistikk og analyse - UDI