Statistikk

Statistikk

Polen og Litauen topper statistikken over arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Utlendingsdirektoratet (UDI) er viktige kilder for å følge omfanget av arbeidsinnvandringen.

Folketall: Ved utgangen av 1. kvartal 2021 var vi totalt 5 398 804 personer i Norge. Endring i folketalet 4. kvartal 2020 – 1. kvartal 2021 var 7 435 personer. Det er høyere vekst enn forrige måling: Mellom 3. og 4. kvartal 2020 vokste folketallet med 6 793 personer, og det var da lavere vekst enn forrige måling: Mellom 2. og 3. kvartal 2020 vokste folketallet med 9 769.

Se oppdatert statistikk om: Befolkning – kvartalvis (SSB, 19.05.21)

Neste oppdatering: 19.08.21

Svigninger i arbeidsinnvandring: Ifølge tall fra SSB økte folketallet med 531 600 personer fra 2004 til 2014. Den viktigste årsaken var den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU i 2004. Arbeidsinnvandringen skjøt virkelig fart fra 2006, og toppåret var 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Deretter fulgte år med mindre arbeidsinnvandring. Men i 2018 var det igjen økning i arbeidsinnvandring. Økningen fortsatte i 2019, for så å få en stor nedgang grunnet koronapandemi og innreiserestriksjoner.

Statistikk-kilder: SSB og UDI er viktige kilder for kunnskap om arbeidsinnvandrere. De lager statistikk befolkningsstørrelse, sysselsetting, arbeidsledighet og lønn. Klikker du på et av temaene nedenfor, kan du lese sammendrag av de ferskeste tallene innenfor valgte tema, og du finner lenke til selve statistikken.

Antall arbeidsinnvandrere

Innvandrere etter innvandringsgrunn (kilde: SSB)Lukk

Siden 1990 har 931 958 personer innvandret til landet for å arbeide.

Arbeidsinnvandringen til Norge i 2020 – koronapandemi og innreiserestriksjoner: 11 137 innvandret til Norge for å arbeide i 2020. Sammenlignet med 2019 er det en nedgang på 36,4 prosent. Koronapandemien

Arbeidsinnvandringen til Norge i 2019

Nesten 37 500 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2019. Færre innvandret på grunn av flukt eller familiære årsaker, men arbeidsinnvandringen fortsatte å stige.

I 2018 og 2019 var det en økning i arbeidsvandring etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Antallet arbeidsinnvandrere økte med 900 personer – fra 15 200 i 2018 til 16 100 i 2019.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere i 2019 – omtrent samme antallet som året før. Drøyt 1 800 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere i fjor – det er 200 færre enn i 2018. Den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var indere med nesten 1 000 personer – det er 200 flere enn i 2018. Deretter følger Romania (900), Storbritannia (650), Tyskland (600), Latvia (550) og Spania (550) med flest ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som kom i 2019.

Se oppdatert statistikk om: Innvandrere etter innvandringsgrunn (SSB, 25.05.21)

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt.

Flyttinger – Innvandring og utvandring (kilde: SSB)Lukk

Færre innvandringer og uendret antall utvandringer – koronaåret 2020 ble også spesielt i flyttestatistikken. Antall innvandringer sank betraktelig i 2020, samtidig var antall utvandringer på nivå med 2019. Det var fremdeles størst nettoinnvandring fra Polen, selv om antallet hadde sunket litt, fra 2 250 til 2 010, med 1230 færre innvandringer og 1000 færre utvandringer.  Nettoinnvandringen fra Sverige økte noe (+540),  og hovedgrunnen var at utvandringen til Sverige sank med 770 fra året før.

Se oppdatert statistikk om: Flyttinger – Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap, 1. januar 2021 (SSB, 26.04.21) 

Neste oppdatering: Ikke fastsatt

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (kilde: SSB)Lukk

Antall bosatte innvandrere

Ved inngangen til 2021 bodde det 800 100 innvandrere i Norge. Dette er 9 600 flere enn året før. Ikke siden 2002 har vi sett en økning som var lavere enn 10 000, noe som henger sammen med koronatiltakene. Innvandrerne utgjør nå 14,8 prosent av befolkningen.

Per 1. januar 2021 var 800 094 innvandrere og 197 848 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Tilsvarende tall for de fire foregående år var for hhv innvandrere og norskfødte med innvandrerfamilie:
01.01.2020: 790 497 og 188 7574
01.01.2019: 765 108 og 179 294
01.01.2018: 746 700 og 170 000
01.01.2017: 725 000 og 159 000

Polakker utgjør fremdeles den desidert største gruppen innvandrere i Norge med 102 147. De utgjør over dobbelt så mange som den nest største gruppen, som er innvandrere fra Litauen, med 41 322 bosatte. Disse etterfølges av innvandrere fra Sverige (35 598).

Tilvekst

2020: Den lavere veksten i antall bosatte innvandrere gjelder for de fleste nasjonaliteter. Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen og utgjorde 102 000 ved inngangen til 2021. Det ble registrert nesten 1000 flere bosatte polakker per 1.1.2021 enn året før, og polakkene var den gruppen som hadde den høyeste økningen i antall bosatte av samtlige nasjonaliteter. Innvandrere fra Syria og Litauen kommer på de neste plassene når det gjelder vekst i antall bosatte. Les artikkelen Laveste økning i bosatte innvandrere siden 2002  (SSB, 09.03.21)

2019: Det ble registrert 2 500 flere innvandrere fra Polen i 2019 sammenlignet med året før, noe som var den største økningen per land, men mye av dette skyldes spesielle forhold ved registreringen av utvandringer i 2019. Etter Polen var den største tilveksten i bosatte fra India, med en økning på 1 600. Andre land med økt antall bosatte er Syria med 1 200 og Filippinene med 1 000. Innvandrere fra nordiske land hadde en svak nedgang foregående år. Les artikkelen Nesten 15 prosent er innvandrere  (SSB, 09.03.20)
 

Tabellen er basert på tall fra SSB:

Ved inngangen til:

2021

2020

2019

Polen

102 147

101 153

98 700

Litauen

41 322

40 632

39 300

Sverige

35 598

35 568

35 600

Syria

32 791

31 952

30 800

India

 

14 638

13 038

Se oppdatert statistikk om: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2021 (SSB, 09.03.2021)

Neste oppdatering: Ikke fastsatt

Sysselsetting og arbeidsledighet

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert (kilde: SSB)Lukk

Sysselsetting per 4. kvartal 2019: Nærmere 439 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2019. Disse utgjorde 67,1 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent. Mange av innvandrere fra EØS-området er arbeidsinnvandrere, og sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Norden på 79,5 prosent, mens den blant innvandrere fra EØS-landene i øst var ca 75 prosent. Les artikkel: Noe økning i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 02.03.20)

Sysselsetting per 4. kvartal 2021:

435 532 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2020. Andelen sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 år gikk ned fra 67,3 prosent i 4. kvartal 2019 til 65,4 prosent i 4. kvartal 2020. I befolkningen ellers, eksklusive innvandrere, var andelen sysselsatte på 78,1 prosent. Innvandrerne fra EU-landene i Øst-Europa hadde størst reduksjon i andel sysselsatte fra november 2019 til november 2020 på 3,6 prosentpoeng. Forskjellene i sysselsettingsnivået gruppene imellom er imidlertid ikke endret i noe særlig grad. Innvandrere fra Norden og EØS-landene ligger fortsatt et godt stykke over innvandrersnittet, med hhv Norden 78,4 prosent, EU-land i Øst-Europa 71,4 prosent. Les artikkel: Nedgang i sysselsettingen blant innvandrere (SSB, 19.03.21)

Se oppdatert statistikk om: Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2020, 4. kvartal (SSB, 19.03.21)

Neste oppdatering: Ikke fastsatt

Sysselsatte på korttidsopphold (kilde: SSB)Lukk

I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.

Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016.

Se statistikk om: Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB, 04.04.17)

Statistikken er ikke oppdatert siden 2017, fordi den fra 2018 publiseres sammen med Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.

Registerte arbeidsledige blant innvandrere (kilde: SSB)Lukk

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 9,4 prosent i 4. kvartal 2020. Ergo en liten nedgang fra 3. kvartal da ledigheten for denne gruppen var 9,9 prosent i 3. kvartal 2020. I 2. kvartal 2020 var ledigheten for denne gruppen på hele 14,6 prosent. De høye ledighetstallene for 2., 3. og 4. kvartal 2020 må i stor grad tilskrives koronakrisen som har rammet arbeidslivet i form av permitteringer og færre ledige stillinger. 

 I 1. kvartal 2020 var ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 6,0 prosent, altså en liten økning fra 4. kvartal 2019 da ledigheten var 5,3 prosent. De kan skyldes at Norge innførte en rekke smitteverntiltak 12. mars 2020.

Tilsvarende tall for befolkningen eksklusive innvandrere i 2020 var 2,7 prosent i 4. kvartal, 3,2 prosent i 3. kvartal, 4,9 prosent i 2. kvartal og 1,7 prosent i 1. kvartal.

Ledigheten beregnes i prosent av arbeidsstyrken. November er referansemåned for fjerde kvartal. 

Registrerte helt ledige             
4. kv 2019 1. kv 2020 2. kv 2020 3. kv 2020 4. kv 2020
Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 5,3 6,0 14,6 9,9 9,4
Befolkningen eksklusive innvandrere
  1,5 1,7 4,9 3,2  2,7

Kilde: Registrerte arbeidsledige blant innvandrere, 4. kvartal 2020 (SSB, 11.02.21)

Fra og med statistikkåret 2021 tar NAV over ansvaret for den offisielle statistikken over registrerte ledige innvandrere. Registrerte ledige publiseres nå av NAV under Helt ledige.


Les artiklene:

Innvandrerledigheten på nesten 14 prosent (SSB, 12.08.20)

Ledigheten blant innvandrere på nærmere 18 prosent i mars (SSB, 20.04.20) 

Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige? SSB analyse 2019/27: Arbeidsledige innvandrere, (SSB, 02.09.19)

Lønn – østeuropeiske arbeidsinnvandrere tjener mindre enn nordmenn

Lønnsstatistikk for innvandrere (kilde: SSB)Lukk

I 2017 lagdet SSB for første gang lønnsstatistikk for innvandrere. Tallene viste at østeuropeiske håndverkere tjente i snitt 33 100 kroner i månedslønn, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker.

Se statistikk: Lavere lønn blant innvandrere (SSB, 16.11.17)

 

I 2018 tjente østeuropeere fortsatt mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var i september 2018 om lag 45 600 kroner. Til  sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 36 100 kroner.

Les mer om lønn og lønnsvekst i artikkelen: Lønnsveksten tar seg opp (SSB, 04.02.19)

 

Også i 2019 tjente østeuropeere mindre enn nordmenn. Gjennomsnittlig månedslønn (alle sektorer) var i 2019 på 47 290 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa 37 700 kroner.

Kilde: Lønnsstatistikk for 2019, tabell 5 Gjennomsnittlig månedslønn for innvandrere, fordelt på landbakgrunn

 

EØS-borgere må registrere seg

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (kilde: UDI)Lukk

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. Fra et toppår i 2010 hvor 43 227 EØS-borgere registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge, er antallet for 2019 nå nede i 19 285. Det er en nedgang fra 2018 (21 195), men ikke stå stor nedgang som fra 2017 (36 009), og litt færre enn i 2016 (23 496). Tallene for årene før: 2015 (26 593) og 2014 (34 200). 

Koronavirus førte til global nedstengning i 2020: Antall EØS-borgere som registrerte seg første gang for å arbeide i Norge falt fra over 19 000 i 2019 til om lag 13 000 i fjor. Her er tall hentet fra UDI:

EØS-borgere som registrerte seg for første gang for å arbeide i Norge:
År 2010 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Antall 43 227 34 200 26 593 23 496 36 009 21 195 19 285 12 951

Klikk på årstall i tabellen for å se statistikk for årene 2014–2020 hos UDI. 

Se oppdatert statistikk om: EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (2021) (UDI)

Tredjelandsborgere må søke arbeidstillatelse

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (kilde: UDI)Lukk

Arbeidsinnvandrere fra såkalte tredjeland – det vil si land utenfor EU/EØS-området – trenger arbeidstillatelse. Tallene for antall arbeidstillatelser finnes hos Utlendingsdirektoratet, og oppgir hvor mange statsborgere av land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere) som fikk arbeidstillatelse. De statstikk både sortert etter statsborgerskap og type tillatelse, dvs andel som var faglærte eller ansatt for sesongarbeid, og statstiskk sortert etter statsborgerskap og måned.

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere etter statsborgerskap og type tillatelse

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere etter måned og statsborgerskap

  • Statistikk for 2021 (UDI) – oppdateres fortløpende, måned for måned
  • Statistikk for 2020 (UDI) I 2020 varierer tallene måned for måned, alt etter som koronarestriksjonene lettes eller strammes. Koronavirus førte til global nedstengning i 2020, og i tabellen nedenfor (tall hentet fra UDI) ser vi en markant nedgang fra 2019 til 2020:
Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere i Norge
etter måned og statsborgerskap:                   
År     2014      2015      2016      2017      2018 2019 2020
Antall   8 413 7 718 7 076 8 046 9 101 10 217 6 676

Klikk på årstall i tabellen for å se statistikk for årene 2014–2020 hos UDI.

Innvandring til Norge – tall, forskning og årsrapporter

Oversiktsside – statistikk og analyse (kilde: UDI)Lukk

UDI har en samleside statistikk, forsknings- og utviklingsrapporter og årsrapporter om migrasjon og innvandring til Norge.

Les her: Oversiktsside – statistikk og analyse – UDI

Les mer om innvandrere og demografi, utdanning, valgdeltakelse, arbeid, levekår, boforhold

Artikkelserie: Innvandrere i Norge 2017 (SSB)Lukk

Innvandrere i Norge er en artikkelsamling fra SSB som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

Samlingen inneholder tolv artikler som ble publisert fra 29. mai til 11. desember 2017. I første artikkel kan du lese om innvandrere og demografi. I de påfølgende får du blant annet vite mer om utdanning, deltakere i introduksjonsordningen, valgdeltakelse, arbeid, inntekt og lønn, innvandreres levekår, familiesammensetning og boforhold samt kriminalitet.