Fafo Østforum - nyheter

Søk i Fafo Østforum:	et møtested i regi av Fafo
Søk i Fafo Østforum:
Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014. Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no Fafo Østforums aktiviteter Nyhetsbrev Tidligere numre Perioden januar 2011-april 2015 Seminarer 2004-2014 Seminarprogrammene F oredrag og lysark Temasider Oppdatert t.o.m april 2015 Allmenngjøring Arbeidsinnvandring fra tredjeland Bulgaria og Romania EU-domstolen: Laval, Viking Line, Rüffert og Luxemburg Overgangsordningene Solidaransvar Statistikk Tjenestedirektivet Publikasjoner Artikler Notater Landrapporter Les mer Nyttige lenker Fafos forskning om arbeids- og bedriftsvandringer Nordisk nyhetsbrev Tidligere numre Flere lenker finner du her	Du er her: Forsiden l Nyheter Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014. Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no ______________________________ Innlegg publisert i Dagens Næringsliv, 20.07.2012 Skjønnmaler «jumping» Av Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum, forskere ved Frischsenteret, og Jon Erik Dølvik, forsker ved Fafo. Norge ligger sammen med Sveits i europatoppen i inntektsnivå, yrkesdeltagelse og arbeidsinnvandring. Dette gjenspeiler at arbeidsmigrasjon vanligvis er drevet av ønsket om inntektsvekst, eller sosial jumping, som Civita betegner det i DN 6. juli. Norge har siden 2004 opplevd rekordhøy arbeidsinnvandring; utover at 83.243 voksne personer fra nye EU-land bosatte seg her i årene 2004-2010, dro næringslivet nytte av store strømmer arbeidstagere på korttidsopphold. Det er ikke overraskende at arbeidsinnvandrere opplever et inntektshopp når de begynner å jobbe i Norge. Civita argumenterer i Mathilde Fastings rapport «Sosial Jumping» - og flere innlegg i DN - for at arbeidsinnvandrerne spretter videre gjennom en bedre lønns- og karriereutvikling enn befolkningen forøvrig. Slik jumping etter ankomst måles ved prosentvis inntektsvekst over en fire års periode for dem som bosetter seg og blir i Norge. Et slikt mål kan være en god indikator på arbeidslivets evne til å inkludere arbeidsinnvandrere om man sammenligner med relevante grupper. Civita sammenligner arbeidsinnvandrerne med den øvrige befolkningen og kommer frem til at innvandrerne hadde langt sterkere inntektsvekst fra 2006 til 2010 (figur gjengitt i DN 6. juli). Vi illustrerer i dette innlegget med tall fra de samme kildene at denne beskrivelsen lider av to klare svakheter; begge med avgjørende innflytelse. * Den viktigste gjelder valget av sammenligningsgruppe. Arbeidsinnvandrernes medianalder er 33 år for menn og 28 år for kvinner. Disse sammenligner Civita med alle bosatte (18-55 år). Mens innvandrerne blir fire år eldre, forblir sammenligningsgruppen like gammel. Ettersom arbeidsinnvandrerne følges gjennom en livsfase med høy inntektsvekst, gir dette store utslag. * For det andre innebærer fokuset på prosentvis inntektsendring at et lavt startnivå lett følges av kraftig vekst. I et samarbeidsprosjekt om arbeidsinnvandring har Fafo og Frischsenteret tilgang til data for enkeltpersoners inntektsutvikling, og kan derfor se på hvor viktige svakhetene ved Civitas presentasjon faktisk er. Av plasshensyn ser vi her på utviklingen for polakker som bosatte seg i Norge i 2005 og fortsatt var bosatt i 2010, målt ved inntekt fra arbeid og pensjonsgivende stønader. Nesten tre av fire fra nye EU-land kom fra Polen, og omtrent åtte av ti var menn. Som Civita finner vi at polakkene som kom i 2005 hadde en inntektsvekst på 26 prosent fra 2006 til 2009. Men for den relevante sammenligningsgruppen av norske arbeidstagere var veksten enda høyere. Mens Civitas «alle bosatte» hadde 17 prosent inntektsvekst, økte jevnaldrende nordmenn sine inntekter med 27 prosent. Med en relevant sammenligningsgruppe viser altså tallene at polakkene hadde en relativ inntektsvekst på linje med andre. Polakkene jumpet ikke etter ankomst, utover det som fulgte av den generelle lønnsutviklingen i Norge. Inntektsveksten var langt sterkere for kvinner enn for menn. * Mens den blant polske menn var på 18 prosent, var den for jevngamle norske menn 26 prosent. * Polske kvinner doblet derimot sine inntekter 2006-2009, mens veksten blant norske kvinner var 36 prosent. Dette må ses i sammenheng med polakkenes svært beskjedne startnivå - for polske kvinner økte snittinntekten fra 119.000 til 238.000 kroner, for norske fra 233.000 til 312.000 kroner. Til tross for den raske inntektsveksten tjente altså jevnaldrende norske kvinner 31 prosent mer enn polske kvinner i 2009 Enda større forskjeller finner vi for menn: I 2009 tjente norske menn i snitt 49 prosent mer enn jevngamle polske menn. Stagnasjonen for polske menn i 2008-9 skyldes delvis finanskrisens virkninger på byggebransjen - da ledigheten blant polakkene økte langt mer enn blant nordmenn. De polske kvinnene, som jobber i mindre konjunkturutsatte bransjer, opplevde ikke tilsvarende inntektsfall. Arbeidsinnvandring gir store gevinster, gjennom flere og billigere tjenester. Mange arbeidsinnvandrere lykkes godt i det norske arbeidsmarkedet. Særlig gjelder det dem som forblir bosatt i Norge. Men Civitas beskrivelse av inntektsveksten for østeuropeere som kom til Norge etter 2004, sammenlignet med norske arbeidstagere, skjønnmaler utviklingen. Selv etter fem års botid er inntektene for dem som kom til Norge etter østutvidelsen betydelig lavere enn for norskfødte på samme alder.
Bli deltaker	Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700