et møtested i regi av Fafo

 

Dette er Fafo Østforums arkiverte nettsider. Her ligger alt innhold fram til og med 2014.

Nettsidene blir ikke oppdatert. Nye nettsider ligger på www.fafooestforum.no

 

Fafo Østforums aktiviteter

Nyhetsbrev

Tidligere numre
Perioden
januar 2011-april 2015

Seminarer

2004-2014
Seminarprogrammene
Foredrag og lysark

Temasider

Oppdatert t.o.m april 2015

Allmenngjøring

Arbeidsinnvandring
fra tredjeland

Bulgaria og Romania

EU-domstolen:
Laval, Viking Line,
Rüffert og Luxemburg

Overgangsordningene

Solidaransvar

Statistikk

Tjenestedirektivet

 

Publikasjoner

Artikler
Notater
Landrapporter
Les mer

 

Nyttige lenker

Fafos forskning om arbeids- og bedriftsvandringer

 

Nordisk nyhetsbrev
Tidligere numre

Flere lenker finner du her

 

Du er her: Forsiden l Kunnskapsbase l Publikasjoner l Østforum publikasjoner l Landrapporter

Litauen

Folketall (2012)	3,0	millioner
BNP per innbygger i PPS (2011)	10.200	euro
Realvekst BNP 2011	5,9	prosent
Arbeidsledighet (November 2012, sesongjustert)	12,5	prosent
Organisasjonsgrad	9	prosent
Tariffavtaledekning	15	prosent

 

 

Litauen er med sine 3,3 millioner innbyggere det mest folkerike av de baltiske landene. Litauen oppnådde både EU- og NATO-medlemskap i 2004. Ved folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte hele 91 prosent ja, og med unntak av Slovakia var Litauen dermed landet der ja-siden fikk høyest oppslutning.

Litauen er det nest største opprinnelseslandet for arbeidsinnvandring fra Øst-Europa til Norge, etter Polen. I 2011 var 14 665 litauere bosatt og registrert som sysselsatte i Norge, ifølge SSB. I tillegg var hele 6 648 litauiske lønnstakere registrert på korttidsopphold i Norge, en økning på 15 prosent fra året før.

 

Økonomi

Litauens brutto nasjonalprodukt per innbygger tilsvarte 66 prosent av gjennomsnittet i EU i 2011. Landet er dermed omtrent like velstående som Ungarn og nabolandet Polen.

Etter å ha blitt selvstendig i 1991 gjennomførte Litauen en rekke reformer for å legge om til markedsøkonomi. Særlig viktig i denne perioden var en overgang fra økonomisk avhengighet av Russland til økt handel med Europa. Denne omstillingen har i stor grad vært vellykket, selv om Russland fortsatt er en svært viktig handelspartner. Litauen opplevde rask økonomisk vekst på 90-tallet, selv om økonomien ble satt noe tilbake av den økonomiske krisen i Russland i 1998. På 2000-tallet opplevde Litauen en eventyrlig økonomisk vekst, og landets BNP økte med omtrent 7,5 prosent årlig fra 2000 til 2008.

Finanskrisen i 2008 rammet de baltiske landene hardt. Nabolandet Latvia ble aller hardest rammet, men også i Litauen sank BNP med nesten 15 prosent i 2009. Litauens regjering gjennomførte raskt vidtrekkende økonomiske reformer, blant annet med sikte på å tiltrekke seg utenlandske investeringer og fremme eksporten. Litauen kom seg raskt ut av resesjonen, med en økonomisk vekst på 1,3 prosent i 2010 og 5,9 prosent i 2011. Dette gjør Litauen til en av de raskest voksende økonomiene i Europa.

Litauens valuta er litas (LTL). Per januar 2012 var 1 LTL = 2,15 NOK. Valutaen er knyttet til euro gjennom valutasamarbeidet ERM-2. Litauen har lenge ønsket å bli en del av eurosamarbeidet og siktet opprinnelig mot å innføre euro i 2007. Overgangen har blitt utsatt flere ganger grunnet for høy inflasjon, og Litauens innføring av euro er nå utsatt til 2015 eller senere.

Litauen regnes som et bedriftsvennlig land og tiltrakk seg relativt store utenlandske investeringer da landet ble EU-medlem. Beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i Litauen tilsvarte 35,8 prosent av BNP i 2011. Nye utenlandske direkteinvesteringer tilsvarte 3,4 prosent av BNP samme år, noe som er over gjennomsnittet i EU.

Korrupsjon er et problem, men rangeringen som nr. 48 i verden på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (2012) er ikke spesielt svak i østeuropeisk sammenheng. Norsk næringsliv er synlig til stede i Litauen, blant annet gjennom Statoil og DnB.

Handelen mellom Norge og Litauen har økt kraftig de siste årene. I de 11 første månedene av 2012 beløp norsk import fra Litauen seg til nesten 4 milliarder kroner. Norges eksport til Litauen var på 1,9 milliarder kroner i samme periode. De to landene har omfattende samhandel innenfor skipsindustrien. I tillegg eksporterer Litauen tre og trevarer, klær og maskiner til Norge, mens fisk og maskiner går den andre veien. Norge har investert i Litauen for over én milliard kroner. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge med nær 3 milliarder kroner per år til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa i perioden 2009-2014. Litauen mottok ca. 67 millioner euro i perioden 2004-2009.  For neste femårsperioden 2009-2014 stilles 84 millioner euro til rådighet. Blant innsatsområdene er miljø/bærekraftig utvikling, bevaring av kulturarv, kriminalitetsbekjempelse, helse og barneomsorg, samt regional utvikling.

 

Næringsstruktur

Litauen har en velutviklet industri som blant annet produserer kjemikalier, maskiner og bygningsmaterialer. I tillegg kommer tradisjonelle næringer som treforedling og tekstil- og matvareproduksjon. Dessuten har Litauen opplevd sterk vekst innenfor informasjonsteknologi og elektronikk. Jordbruket står for 3,3 prosent av BNP, mens industrien utgjør 28,5 av BNP og tjenesteytende næringer 68,2 prosent. Privat sektor står for 80% av BNP.

 

Arbeidsmarked

Selv om Litauen før finanskrisen hadde en arbeidsledighet betydelig under gjennomsnittet i EU og har klart å snu resesjonen til fortsatt vekst, har arbeidsledigheten holdt seg høy etter at den økte dramatisk som følge av finanskrisen. Arbeidsledigheten var i november 2012 på 12,5 prosent.

Litauen hadde en ekstrem økning i lønnsnivået i perioden før finanskrisen, hele 10-20 prosent i året fra 2004 til 2008. Økningen var særlig stor innenfor bygg- og anlegg, helse- og sosial, og industri og handel. I tredje kvartal 2012 var gjennomsnittlig brutto månedslønn 2171 LVL (629 EUR), ifølge landets statistikkbyrå. Minstelønna i Litauen er relativ høy. Den har siden slutten av 90-tallet tilsvart rundt 40 prosent av gjennomsnittslønna, og ble økt i takt med vanlige lønninger frem til finanskrisen. Siden 2008 har den derimot vært frosset på samme nivå, i 2012 tilsvarende 231,7 euro i måneden.

 

Arbeidslivets parter

Organisasjonsgraden i Litauen er lav - omtrent ni prosent, ca. 115.000 arbeidstakere, er fagorganiserte. Fagbevegelsen i Litauen har tidligere vært svært oppsplittet og lite effektiv. Først i 2002 fikk arbeidstakersiden en viss tyngde, da Litauens to største fagforeninger fusjonerte. Resultatet ble Lithuanian Trade Union Confederation (LPSK), en organisasjon med 90 000 medlemmer. To andre fagforeninger av betydning er Lithuanian Labour Federation (LDF) og Solidarumas (LPS). Alle disse tre fagforeningene organiserer medlemmer både fra privat og offentlig sektor, og det er først og fremst politisk ståsted som skiller dem. Litauen har to store arbeidsgiverorganisasjoner: Lithuanian Confederation of Industrialists (LPK) og Lithuanian Business Employers' Confederation (LVDK). LPK representerer særlig interessene til industrien, mens LVDK i hovedsak organiserer Litauens små og mellomstore bedrifter.

Systemet for sosial dialog og kollektive avtaler ikke fullt utviklet. Forhandlinger foregår nesten utelukkende på virksomhetsnivå. Tariffavtaler er relativt sjeldne, og dekker kun et fåtall av arbeidstakere. EIRO estimerte dekningsgraden til 15 prosent i 2009, men dette er noe høyere enn andre estimater og sannsynligvis utdatert da finanskrisen kan ha gjort bedrifter mer skeptiske til forhandlinger.

På nasjonalt nivå foregår sosial dialog hovedsakelig gjennom trepartssamarbeid. Trepartsorganet fastsetter minstelønnen, i tillegg til at arbeidslovgivning, sosiale reformer og pensjoner blir drøftet. Fagforeningene har bare marginal innflytelse på disse spørsmålene gjennom trepartssamarbeidet, både fordi arbeidsgiverne står sterkt og fordi det litauiske trepartsorganet kun har en rådgivende funksjon. Fagbevegelsen har derfor etterlyst mer utstrakt bruk av topartssamarbeid.

 

Kilder og lenker til oppdatert informasjon finner du her

 

Oppdatert 12.02.2013

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Relevante lenker

EIRO - Litauen
Bakgrunnsinformasjon og nyheter om kollektive partsforhold

European Trade Union Institute, National Industrial Relations - Lithuania
Informasjon om fagforeninger, tariffavtaler, ansatterepresentasjon m.m.

Utenriksdepartementes landside om Litauen
Informajon om bilaterale forbindelser, økonomi og politikk, samt reiseinformasjon.

Litauens regjering
Den litauiske regjeringens offisielle nettside

Innovasjon Norge
Innovasjon Norges kontor i Baltikum

Lithuania online
Guide til internettressurser om Litauen, med linker til nyheter, databaser, økonomi m.m.

Statistics Lithuania
Litauens statistikkbyrå

CIA World Factbook: Litauen
Landoversikt

BBCs faktasider: Litauen
Nyheter og oversikt over politikk og media

UNdata Country Profile - Litauen
Landside fra FNs statistikkdivisjon

Wikipedia: Litauen (engelsk)
Nettleksikon

Norges ambassade i Litauen

Litauens ambassade i Norge

UCB Libraries GovPubs: Litauen
Lenkesamling med landinformasjon, artikler og databaser.

Eurostat
EUs statistikkbyrå

EU-kommisjonen: Sosiale rettigheter
Detaljert rapport om pensjon, sykepenger osv. i Litauen

Europa 2020 i Litauen
Europakommisjonens landside for EUs strategi for vekst og sysselsetting, med rapporter, offisielle anbefalinger og økonomisk statistikk.

 

 

Bli deltaker

Pb 2947 Tøyen, 0608 Oslo. Besøksadresse: Borggata 2B [Kart]. E-post: oestforum@fafo.no. Tlf: 22088600 Faks: 22088700